et PS.

Slutten av april.. vår i Nuuk!

Tørrprat

Jada folkens! Nå er det snart mai, og i dag har sola faktisk VARMET her! Heeeelt sykt! I følge noen personer av mistenkelig karakter, så er det uvanlig at snøen ligger så lenge som den har gjort. Vet ikke helt hva jeg skal tru om det. Var sikkert det samme de sa til den virkelig Nansen også, og vi skal ikke påstå at han hadde det lett på vei gjennom isveggen lenger oppe i høgget her. Vel, sant eller ikke, så nærmer det seg sommer, og sommer er alltid en positiv ting! Mai er også måneden hvor jeg skal snakke med musikere, samt plage hovedinformanten min til det ytterste. Det er en del ting jeg lurer på og det betyr at denne informanten er målet for mine antropologiske kanonkuler. Alt dette tilsier at jeg må sikte med omhu, eller kan relasjonen mellom oss få et skudd for baugen; båten går ned UTEN flagget til topps. Det er vel kanskje nok metaforer nå. Dere skjønner tegninga (som for øvrig er en ny metafor). Alt i alt så kan jeg ikke være overivrig, noe som betyr at jeg må stille spørsmålene gjennom flere intervjer, og med rimelige intervaller. Ok! Jeg innser at metaforene bare fortesetter. Deal with it!

I dag har jeg hatt en veldig hyggelig samtalen med en billedkunstner (sjokk!!). Vi snakket i nesten to timer. Det føltes mer som en halv time. I tillegg til et lystig samvær med kaffens oppløftende virkninger, så fikk jeg også litt nyttig data ut av samtalen. Jeg skal innrømme at det var mer koselig enn nyttig, men alle monner drar, som det så fint heter. Det virket også som hun fikk noe ut av vårt lille samvær, for midt i intervjuet tok hun også opp notatblokken sin og gjorde noen notater. Nå er det jo klart, at mine informatoriske evner er noe utenom det vanlige, så jeg skjønner henne godt. Hun kunne vel se alt hun ville i kunnskapens lysende kule.. som dere allerede har gjettet er min skinnende isse. Etter intervjuet snakket vi om alt mellom himmel og jord, men for det meste var det bare tøys og tull. Det er viktig med tøys og tull.. det holder samfunnet i gang. 

Nå skal jeg drikke kaffe med min franske venn her (jaaada, jaaada.. jeg har grønlandske venner også! Marina og Maria.. der burde vel glede dere ;) ). Det blir uansett en hyggelig avslutning på dagen. I morgen skal jeg kjøpe billetter til Nuuk Festival og et danseshow. Feltarbeid.. hardt arbeid ass! Ser vi bort fra den konstante angsten om å måtte hente inn relevant data og den gjennomtrengende noiaen om å lage noe ut av sitt eget hode for første gang.. så er feltarbeid bare kos. Tolk det som dere vil..

Vel, kaffen venter!

Snakkes snarest!   

Biler og hunder

Ok. Det er ca. 3000 biler i Grønland og 2800 av dem er her i Nuuk. I noen byer finnes det perioder på dagen hvor det ikke kjøres så mange biler, men her.. her kjøres det konstant! Det er heller ikke snakk om små piltebiler. Neida.. her skal det kjøres STORE biler med firhjulstrekk. Nå er det ikke så sinnsykt med bakker her i Nuuk, og jeg hadde skjønt det hvis de hadde kjørt biler utenfor byen, i vanskelig terreng eller dårlige veier. Dette er vitterlig ikke tilfelle. Dessuten finnes det ikke veier utenfor bygrensen. Jeg har enda til gode å se en bil som humper seg over granitt og ujevne gressletter (hvis man kan kalle det for sletter). Derfor lurer jeg virkelig på dette automobiltilfelle.. hvorfor skal alle ha ekstremt store, fine og sannsynligvis dyre biler? Det er veldig rart, men også veldig interessant.. antropologisk sett. Synd det ikke har noe med mitt prosjekt å gjøre. Jeg gidder ikke kaste meg ut i et sideprosjekt hvor jeg studerer bilene og deres posisjon i det sosiokulturelle bildet i Grønland. 

I tillegg til bilene kjører det 5 bybusser til stadighet, samt snøscootere, vanlige scootere og mopeder! Så det stopper liksom aldri! Så har vi også alle ungdommene som kjører galematias på scootere og mopedene. Her snakker vi inntrykkskontroll til den store gullmedaljen, som vår kjære Goffman ville sagt. De skal være så ekstremt kule.. med sæggebukser, bart (ja, faktisk), sneipen i munnvika og solbriller. Æh, de er sikkert noen bortsekjemte unger som hopper i taket hvis det kommer en utlending uten hår mot dem. Jaja.. nok om biler..

Kjære Marina. Du spurte om det var masse hunder her, og svaret er JA! Til å begynne med så jeg ikke så mange, men nå kryr det av dem, og ingen av dem er i bånd. De løper rundt som fanger på flukt, samtidig som de lukter hverandre i rumpa. Jeg har ikke inntrykk av at de brukes i hundesleder. Jeg antar at det va det du siktet til. For å oppleve det må man ut av Nuuk, og til en bygd en eller annen plass.. eller en mindre by. Nuuk bærer preg av å ha vært det koloniale hovedkvarteret. Det er veldig "dansk" og vestlig. Det er ikke så mange "tradisjonelle" aktiviteter her. Noen er det helt sikkert, men ikke i så stor grad som i utkanten. Men ja, det er mange hunder her. 

Vel, har ikke så mye å si. Skal sende noen mailer og avtaler møter. Yes!

Snakkes snarest!

PS. Takk for bildene av gutten/guttene :)

Jobb jobb jobb

All right! Da har jeg hatt to dager med tre inervjuer, pluss en konsert på onsdagen. Det kan sies å være en relativt produktiv periode. Den ene av dem jeg har snakket med har et lederverv i Grønlands kulturliv, i tillegg til å være kunstner selv. Så har også hengt litt med denne franske filmskapere og en annen grønlandsk kunstner. De er på min alder. Så dette går fint! Så Ivar, du ser at jeg kan få venner selv om det ikke er noen kinesere her. Det er noen fillipinere, men ingen kinesere (internt? ja, jeg vet.. dere andre skal bare overse det).

Jeg har også en middagsinvitasjon hos en musiker som er like gammel som meg.. noen mnd yngre faktisk. Han er også en person som jeg har hengt med på min ikke-antropologiske-fritid.. selv om jeg alltid er på arbeid. Nå vi snakker om muiskere, så MÅ jeg snart komme meg ut av sirkelen av billedkunstnere. Bare synd at en av hovedinformantene mine er en billedkunster. Åh, ironien.. det er en sur sødme! Men jeg har noen musikere på listen, samt en musikkprodusent og en TV-produsent. Fett nok det ass!

I går fikk jeg oppleve min første "utskjelling". Jeg satt på Katuaq, skrev litt og passet mine egne saker da en gjeng 20 åringer på noen bord ovenfor meg plutselig pekte på meg og sa noe på grønlandsk.. så lo de godt etterpå. De fortsatte å si noe, samt å kaste noen blikk på meg i noen minutter.. men da jeg bare smilte til dem, så skjønte de vel at det ikke var noe å hente der i gården. Jeg satte bare fram et sympatisk, men samtidig et smil som sa at jeg ga fullstendig blaffen i deres hånlige kommentarer, som jeg for øvrig ikke skjønte noe av siden jeg ikke kan grønlandsk. Nå skal det sies at jeg trur de var ute etter å provosere. Ikke bare meg, men alle andre også. De banket på vinduet for å få kontakt med folk utenfor.. kun på pur F***! Så lo de unødvendig høyt. Dere vet sånn latter som man kan høre er tilgjort. Dagen ungdom altså! Når eg var 20, så drakk vi brus og snakket lav og sivilisert!

Nå venter en helg med litt fritid.. kanskje noen få timer med skriving, men ellers skal jeg samle opp krefter til en uke hvor det faktisk skjer mye, og det hele skal avrundes med Nuuk Festival på fredagen. Meeen.. først må jeg skrive ned notatene fra de to intervjuene jeg gjorde i dag. Så lese litt etter det. Det er greit nok at man har fleksibel til på feltarbeid, men når det først er noe å gjøre, så er det mye å gjøre. Det hjelper heller ikke på at man alltid er på arbeid. Det er alltid noe interessant som skjer. Men hey! Det er bare positivt.

Nå må jeg gå! Notatene skriver ikke seg selv!

Snakkes snarest!

Fire uker folksens.. fire uker!

Ja folkens, da feirer vi det faktum at Junior har vært i Grønland i fire uker. Det har blitt feiret med et av min dårligste intervju her borte. Jeg snakker med en person som overhodet ikke skjønte norsk.. selv om jeg snakket riksmål med innslag av danske ord. Jeg trur det var en del informasjon som gikk tapt i den samtalen. Noen av spørsmålene ble stilt på engelsk.. noen ganger var det den eneste muligheten vi hadde til å overføre forståelige ord mellom oss. Eller, jeg forsto henne da. Det var det eneste lyspunktet i hele den intervjusituasjonen.. men jeg fikk tak i NOE informasjon i det minste.

Nå skal resten av feiringen foregå med en korkonsert, pluss en kopp kaffe og kanskje et lite kakestykke atått. Jeg går ut fra at dere feirer med hengende hoder og tapre tårer på grunn av det faktum at deres lys i livet, nemlig meg, ikke er i Norge for øyeblikket.

Takk!

Snakkes snarest!

Da er vi i gang med nok en uke, og i morgen skal ukens første av synnsynlige tre intervjuer gjøres. Igjen er det snakk om en billedkunstner. Av en eller annen grunn så er det disse kulturarbeiderne jeg har klart å smigre meg mest innpå. Aner ikke hvorfor. Skal ikke tenke så mye på det heller. Jeg har kommet inn i den sirkelen, og det er bare positivt. Og ja, de to andre jeg skal snakke med er også billedkunstnere, men jeg skal høre om de kjenner noen andre jeg kan snakke med, eksempelvis musikere. Jeg har i hvert fall en produsent på listen. Han skal jeg snakke med i mai. Hoh! Det er snart mai!! Jeez! Tiden går fort! Uansett, det virker som om jeg har noen hormoner som tiltrekker seg billedkunstnere. Så lenge de ikke ber meg om å stå motiv i en frisk positur, og bare gir meg informasjon, så er jeg meget fornøyd med denne spesielle hormonproduseringen.

Jeg skal også på en liten konsert i morgen. Det er Nordisk konsertkor som spiller/synger. Om det har noe relevans for mitt prosjekt vet jeg ikke enda. Det er bare en måte å finne det ut på. Jeg skal i hvert fall ha notatblokken min med meg!

Været er helt håpløst for tiden (jeg vet at det ikke er det beste hjemme heller). Det er vind og snø heeele tiden. Begynner å bli en smule lei, men det går nok over etter hvert. Jeg har jo tross alt sett BILDER av et Nuuk omringet av grønt gress. Altså, på de få plassene det ikke er granitt da. Får håpe det skjer i år også. Vil ha noen plussgrader før jeg beveger meg hjemover... selv de få de klarer å produsere her borte.

Så et lite grynt til slutt. Dette er andre dagen på rad at folk ikke respekterer internettlistene her på biblioteket, og det er andre dagen på rad det er jeg som får gjennomgå. I går ble jeg snytt for en halv time og i dag for 15 minutter. Jeg er selvfølgelig for "høflig" til å si i fra. Gidder ikke lage et rabalder over noe så smålig som internett. Men igjen, siden jeg ikke har internett på rommet mitt, så fortoner denne ene timen om dagen hvor jeg faktisk har internett som en absolutt nødvendighet. Det er denne timen som setter meg i kontakt med den vestlige verden! Får håpe det blir bedre etter hvert. Så slipper biblioteket å oppleve en liten nordmann som går fullstendig bananas blant datamaskinene..

Snakkes snarest!

Bråk og sjakkmann

På fredag var jeg innom et hus som het Niuf.. tydeligvis et ungomshus. En musiker hadde sendt melding til meg og sagt at det var flere konserter som foregikk der - konserter av ungdomsband. Jeg klarte å finne frem dit.. etter mye om og men, og noen kommunikasjonsproblemer angående veidireksjoner. Meeen det gikk seg til etter hvert.. spesielt etter at jeg skrev ned hvor jeg skulle, da forsto han meg. Hyggelig mann da! Når jeg endelig kom fram, så sto musikeren og ventet på meg. Vi trykket hverandre sivilisert i hånden og gikk inn i konsertlokalet. Vi er begge midt i 20-årene og vi dro gjennomsnittsalderen opp med.. i hvert fall med 10 år. Ikke at vi brydde oss nevneverdig med det. Vi sto bakerst i lokalet, var ekstremt kule og hørte på musikken.

Musikken var av.. jah.. varierende karakter, men alt var bare BANG BANG KRÆSJ KRÆSJ-musikk. Bortsett fra alt bråket, så var det jo både hyggelig og interessant (!). De sang for øvrig på grønlandsk. Midt under alt dette kom det ei overivrig jente på 13 år og ga musikkvennen min en high five mens hun smilte et litt forstyrret smil. Når dette var gjort lo hun hysterisk og løp videre. Jeg kunne høre latteren forsvinne ut døren og ut i vårkulda her. Brr.. forstyrrende var ordet. Jeg antar at vennen min er både kjent og populær, men han smilte bare litt nervøst til meg etterpå. Trur ikke han hadde forventet det. Popularitetens forbannelse. Tenåringer! Ikke nok med det.. men hormonelle tenåringer. Stakkars mann. Bra mann.. men også stakkars..

Det siste bandet som skulle spille hadde et kjent navn.. Fiassuit. Jeg gikk inn i hodet mitt for å finne ut av dette. Det tok meg et sekund eller to for å huske at jeg skrev om dem for Riddu i fjor. Det var det samme bandet som jeg så 15 minutter av på Riddu i fjor.. og tru meg, de haddeikke blitt nevneverdig bedre! BANG BANG - SKRIIIIK, HYYYYL - KRÆSJ KRÆSJ.. det summerer vel opp det meste. Men kidsa, som det så fint heter på det urbane språket, likte det vist.. så hvem er jeg til å kritisere?

Avslutningsvis kan jeg nevne den søte lille mannen som satt på Katuaq i går ettermiddag. Han hadde på seg en liten hatt, hvite bukser og en litt slitt jakke.. men med et fantastisk hyggelig og uskyldig ansikt. Jeg var innom for å lese litt, pluss kaffe selvfølgelig. Han hadde nok lagt merke til at jeg var alene for øyeblikket, og når jeg kom tilbake med så hørte jeg et noen som hvisket: "spiller du sjakk?". Huff, den lille mannen (jaja, jeg er ikke så stor jeg heller, jeg vet det!) hadde tydeligvis sittet der en stund, på utkikk etter noen å spille sjakk med. Det sto en kaffekopp og noen aviser på bordet hans. Han hadde sånne valpeøyne der han speidet etter en venn. Han så vel en mulighet i denne utlendingen som kom inn døra, men jeg avslo med et høflig nei og et smil. Et smil som kunne selge bruktbiler. Jeg satt meg derfor ned med kaffe og bok, og etter ca. 10 minutter gikk han ut. Han fant ingen sjakkvenner denne dagen...

Vel, det var det for denne gang. Nå er det middag og spørsmålsskriving til neste ukes intervjuer!

Snakkes snarest!

Politiker og Kai med felles bekjent og tidligere arbeidsplass

Etter noen dager med tørkeperiode, så fikk jeg endelig litt data igjen. I dag har jeg snakket med politiker som sitter i kulturdepartementet. Han var en slags leder der. Ekstremt hyggelig fyr! Han hadde gått på skole i Tromsø en gang på 80-tallet. Det var litt morsomt. Så vi snakket litt om Tromsø og omegn. Han visste ikke hvor Storfjord var, men han visste hvor Skibotn var. Det var vel ingen overraskelse. Det virker som alle vet hvor Skibotn er, men ingen vet at det ligger i Storfjord. Heh, så lo vi litt anstrengt over det. Uansett, så var det en bra mann, som også sa en del interessant... og jeg måtte for all del kontakte han igjen! Alle antropologer: han kjenner Trond Thuen! Jeez, det er en liten verden. Det første jeg måtte gjøre når jeg kom hjem igjen var å trykke Trond i handa og hilse. Ikke nok med det.. han har også jobbet på samme plass som meg. Jepp, du rettet riktig. Tromsø Museum! Haha! Fantastisk! Dessuten synes han at folk fra Troms er lette å forstå. Det gjorde intervjuet betraktelig lettere! Han er vel en av de ytterst få som har sagt det til meg. Det gjør han også til en bra mann! 

(Forresten.. ingen overraskelse det heller, men han visste hvor både Lynge og Kåfjord var, men Storfjord? Niks!)

I går hang jeg med en potensiell venn.. nemlige den franske filmskaperen! En crazy, men hyggelig dame! Vi gikk rundt i byen, filmet litt og drakk kaffe, pluss litt kombinert piss - og fagprat. Alt i alt var det en veldig koselig dag. 

Jeg har også truffet to danske antropologer. En på onsdag og en i går. Vi snakket litt fag, så kaffe, så adjø.. var ikke mer enn det. Passet meg fint, for jeg måtte skrive noe uansett.. og de snakket litt for inngrodd dansk for min smak. Men ellers hyggelige folk altså! Jaja men sann!

Nei, nå skal jeg dra å trene litt før jeg skal skrive ferdig resten av dagens feltnotater. Kos dere i gamlelandet!

Snakkes snarest!

Raritet

Må nevne en liten raritet. Jeg nevnte at jeg var på en påskekonsert på søndagen, ikke sant? Før selve konserten startet strømmet det ut behagelig kormusikk ut av noen høytalere. La oss kalle det for konsertens apetittvekker. Etter stund begynner jeg å legge merke til en veeeldig kjent melodi. Etter en stund begynner det å demre for meg, men jeg fremdeles ikke skjønne det, siden både landet og årstiden er feil. Trur dere ikke at det var Kom mai du skjønne milde? På grønlandsk og i midten av april! Haha.. da måtte jeg le litt for meg selv. Jeg så kanskje litt rar ut der jeg satt.. humrende alene på en stol. De på a Katuaq kjenner meg allerede som den rare, lille nordmannen som kjøper kaffe hver dag allerede, så det gjorde egentlig ikke så mye.

Det forekommer ikke akkurat sensasjoner hver dag, så jeg blir ikke å skrive så mye mer i denne posten. Kan nevne at jeg traff den franske personen, som kanskje blir en ny venn. Skal ha en lengre samtale i morra.

Det var alt!

Snakkes snarest!

Relativ produktiv påske

Jah.. så fikk man faktisk gjort noen i påsken! På skjærtorsdag var jeg som nevnt på et kombinert intervju - og kjøttkakegbesøk. Der fikk jeg masse informasjon, og skikkelig mat! På fredag var jeg på en kunstutstilling. Det var noe som heter KIMIK som hadde utstilling. Den skal for øvrig henge til 10 mai. Uansett, flere av de bildene som var det hadde en etnisk karakter over seg. Passet det med mitt prosjekt? Yes! Skal jeg komme i kontakt med noen av de kunstnerne? Yes! Lett at jeg skal!

På lørdagen gjorde jeg ikke så mye. Jeg satt på Katuaq og leste i et kunsttidsskrift.. men det er jo data det og. Så jeg fikk jo noe ute av det, pluss den gode kaffen de har der. Jeg sendte forresten en mail til noen jeg leste om, og hun skulle sende noen svar tilbake til meg. Det liker vi! Søndag derimot, da var jeg på en gratisk påskekonsert. Det var to artister. Ei grønlandsk vokalist og en dansk pianist. De spilte jazz med grønlandsk vokal. Interessant? Ja.

Så har vi mandagen da, hvor jeg intervjuet en mannlig skuespiller/musiker. Eller, intervjuet og intervjuet.. det var heller snakk om et uformelt intervju. Vi drakk kaffe og snakket litt samme, men han sa mye interessant. Blant annet om at alle kan gi ut musikk her. Det er mange som bare oversetter amerikanske hits til grønlansk, så blir det store hits her også. Dette var han ikke så fornøyd med. Han vil heller at man skal bruke grønlandske musikk elementer, men eksperimetere med det. Han vil bruke en type takt som er vanlige for grønlandsk musikk, for så å legge rock opp på det igjen. Han vil fornye, men ikke gå helt bort fra det "ganle". Han er forresten en ekstremt hyggelig person! Bra mann!

I dag hadde jeg nok et uformelt intervju, med en av grønlands mest respekterte billedkunstnere. Vi drakk te, spiste kjeks og snakket om det ene og det andre. Hun er i hvert fall veldig interesert i identitet.. og siden jeg er antropolog, så trenger jeg vel ikke si at det passer meg som hånd i handske, eller kaldt vind i Nuuk. Jeg snakket også med hennes 8 år gamle datter. Hun skjønte ikke så mye av det jeg sa og var mest opptatt av kjeksene som lå på bordet. Jeg skjønner henne veldig godt. Jeg hadde også valgt snopen istedenfor en liten rar mann som babler på en uforståelig dialekt.. og jeg er nok ikke den eneste, eller hur?

Jada Marita! Holder jo på. Leste posten din nettopp :)
Hva jeg gjør har du vel lest nå. Det begynne å bli "vår", men med litt snø av og til. Det er 7 plussgrader i gjennomsnitt om sommeren i Nuuk, så den nordnorske sommeren kommer til å bli heeeelt fantastisk. De har grandis, men har ikke kjøpt det enda (sjokk!!). Det skjer vel snart :) Godt potetgull har de også! MMMmmmMMM!! Mange og mange.. drikker vel ca. 3 eller 4 kopper. Blir nok mer nå, siden jeg har kjøpt meg instant coffee! Så har jeg lært meg takk, i lige måde og jeg heter på grønlandsk, samt Ja.. men det er mer bare en pustelyd. Så det var vel svar på dine spørsmål.

Til slutt skal jeg klage på senga min! Den er hard og dårlig. Kommer til å få kronisk vondt i nakke og rygg før jeg drar hjem! Galskap! Så en ting til.. min kvinnelige nabo hadde kastet bindet sitt i søpla på do.. veldig synlig som sådan. Jeez! Kan hun ikke kaste det i sitt eget søppel? Jeg har ikke så stor glede av å se fremmede jenters bind henge og slenge! Ok. et kan misforstås. Jeg kjenner ikke akkurat et jubelbrus når det kommer til bind som har tilhørt jenter jeg kjenner heller. Sånn, så var det sagt.

PS. Får kanskje en ny venn i morra. Ei fransk filmskaper, så gjør noe av det samme som jeg. Hepp!

Snakkes snarest!

KJØTTKAKER!!

Jah.. så måtte jeg krype til korset og gå på en internettkafe. Må følge med på mailen min. Har mange avtaler i sirkulasjon, og flere som skal gjøres.

Gårdagen var en bra dag! Jeg sto opp, dro på Katuaq, leste litt i en fagbok, så dro jeg hjem. Spiste litt før jeg gjorde meg klar til min først busstur alene i Nuuk. Jeg skulle bare busse i ti minutter, mendet var nok til å gjøre en tabbe. Jeg betalte 20 kroner til bussjåføren og fikk 5 tilbake, men jeg skjønte ikke hvordan få ta i de 5 kronene (og det var en liten kø bak meg). Det var en slags maskin, hvor jeg måtte trykke på en metallplate for å få pengen til å hoppe ut av et hull. Herre min stråhatt! Der sto jeg da, og trykket på denne metallplaten, i noen sekunder som fortonte seg som 5 minutter. Det var sikkert noen hånlige blikk som ble rettet i min retning, men pytt sann. Jeg fikk pengen etter hvert ut fra sitt idiotiske fangeskap og gikk smilende bak i bussen.
Grunnen til denne bussturen var at jeg skulle på et middags - og intervjubesøk. Det var et ekstremt vellykket besøk. Jeg fikk masse data, KJØTTKAKER (!!), tullprat, kaffe, lytting til msuikk og noen filmer til låns. Selv om det var kjekt å få gjort et intervju, som ga meg viktig informasjon, så var det kjøttkakene som var kveldens høydepunkt! Norsk middag. Hoh! DET kommer jeg til å leve lenge på!

Denne internettkafeen er ikke helt min greie altså. Omringet av kids som spiller skytespill, samtidig som de roper fuck og hva værre er! JEG drar gjennomsnitsalderen opp med flere år, og det sier litt!

Nå skal jeg til rommet mitt og planlegge noen spørsmål og sette opp en liste av de jeg skal snakke med neste uke, samt gjøre meg klar til å overvære påskekonserten på søndag. Så skal jeg kjøpe billett til Nuuk Festival! Uh jess!

Snakkes snarest!

Faglig frustrasjon.. på en måte i hvert fall

Ok. Jeg innser at jeg bare har vært her i to uker, og på denne korte tiden har jeg faktisk snakket med en del mennesker og gjort noen avtaler fremover i tid. Jeg har også funnet noen arrangementer som jeg skal gå på, som Nuukfestivalen. På tross av dette så føles det som om ting ikke går raskt nok. Jeg føler at jeg hele tiden må ha noe å gjøre, ellers er det liksom ikke skikkelig feltarbeid. I dag sang gode, gamle Young på ipoden min Over and over again my love, over and over again with you. Dette gjorde han når jeg gikk den samme ruta som jeg gjør hver dag. Rommet mitt - biblioteket - Katuaq. Det var litt påfallende. Nå har kanskje denne frustrasjonen noe med hvordan jeg ellers jobber på universitetet hjemme. Der går det som regel i et. Jeg hadde vel forventet det samme opplegget her borte. Dette har vist seg å ikke være tilfelle.. ikke enda i hvert fall. Nå har jeg flere avtaler og mange arrangementer som jeg skal på, og da blir det vel nok å gjøre. Det blir vel også mer og mer jo lenger ut i feltarbeidet jeg kommer. når jeg kommer i kontakt med flere mennesker. Jeg har fremdeles en lang liste med mennesker som skal mailes og mases på! Den ene foreleseren min sa for øvrig at jeg ville få dager og kanskje uker uten noe å gjøre. Dette var noe alle kom til å oppleve. Jeg får trøste meg med det,
Vel.. det var nok klaging for denne gang.

Jeg var nettopp inne på en butikk og handler litt film til kamera mitt, og hva skuer mine øyne på vei ut av butikken? Jo.. en Kaizer CD, Maestro! Den hadde jeg ikke. Så jeg tenkte at det hadde vært litt kult å kjøpe en plate av et norsk band i Grønland.. og trur dere ikke jeg gjorde det? Jepp! Den skal RETT inn på ipoden, for å si det sånn!

I morgen er det påske folkens, og da har biblioteket stengt.. heeele påska. Så dette blir kanskje det siste bloggposten før tirsdag. Ikke at det jeg skriver er så fryktelig spennende. Det er ikke slik at dere blir blåst hinsides av spenning, men likevel. Kanskje jeg går på internettkafeen en eller to ganger i løpet av påska. Ikke bare for å blogge, men også for å holde meg oppdatert med resten av verden. Hvis ikke, så GOD PÅSKE folkens!

Snakkes snarest!

Treningsstudio og vannmannen aka urinmannen

Da var nye avtaler i boks. På skjærtorsdag skal jeg snakke med to skuespillere, samt gå på en kunstutstilling i regi av Kunstskolen. Etter påske skal jeg snakke med noen politikere som sitter i et kulturråd eller noe slikt. Alltid kjekt å ha noe i boks! Så no blir det enda flere sider med feltnotater. All data er god data. Litt som PR. Skal for øvrig også snakke med en produsent for ungdomsTV. På søndag skal jeg på en konsert.. påskekonsert. Det er gratis, og alt som er gratis er alltid bra! Eller.. joda, det er bra.

I dag fant jeg endelig et treningsstudio! Fit ´n fun! Bra navn.. eller ikke. Jeg skal i hvert fall bruke det. Det finnes et til, men det ligger langt unna. Må vel gå i nesten 45 min, og da har jeg jo trent før jeg kommer frem. Det går ikke! Går.. tok dere den??
En måneds medlemsskap på dette treningsstudioet er like "billig" som alt annet her. Det betyr at jeg må trene med omhu. Ikke bare på grunn av prisen, men også fordi det koster penger å vaske klær. Jaja, jeg får i hvert fall gjort noe med rastløsheten jeg har mellom hver gang jeg har en avtale. Så slipper jeg å sitte på kafe og bli servert kaffe uten å spørre om det fordi betjeningen VET hvorfor jeg kommer.

En liten observasjon til slutt. Når jeg så etter dette treningsstudioet, så gikk jeg forbi de nevnte blokkene. De blokkene som i det minste kunne trengt et lag med maling. Vel, når jeg tuslet forbi en av disse så ser jeg jammen med en mann som måtte frigjøre litt biologisk veske. Vi var flere som gikk forbi mens han holdt på, og dette var ca. klokken 1600 på ettermiddagen. Mens vi gikk forbi, så virket det bare som han trakk på skuldrene.. for å si at "må man, så må man". Det er vel strengt tatt sant, men det som virkelig forundret meg var at han ikke sto BAK kontaineren som sto rett ved siden av han, eller han han ikke gikk de 2 minuttene til Katuaq, som har et førsteklasses toalett. Jaja, han var vel fornøyd med både handlingen og stedet det foregikk på. Ikke at jeg bryr meg noe større. Må man, så må man.

Snakkes snarest!

Universell lukt, musikalsk savn og nok en nasjonal tilfeldighet

Kan noen fortelle meg.. hvorfor alle studenhjem har den sammelukta? Hver gang jeg går inn på studenthuset jeg bor på, så blir jeg alltid slått av den samme lukta som møtte meg på et studenthjem i Canada, på Prestvannet, Mortensnes og Åsgård stuendboliger. Helt utrulig! Det er en slags inngrodd matlukt. Det virker å være en blanding av pizza, nudler og tomatsuppe. Galskap! Jaja, heldigvis lukter det ikke slik på rommet mitt, som for øvrig trenger en liten rengjøring. Man kunne ikke akkurat spise mat av gulvet når jeg kom dit. Den tidligere leieboeren hadde ikke tatt seg stor flid med vaskekosten, for å si det slik. Det betyr at når jeg reiser igjen, så blir ikke jeg til å ta en storrengjøring før avreise. Ikke nært. Jeg forlater den slik jeg fikk den. Jaja men sann!

Hvis det er noe jeg angrer på at jeg ikke tok med, så er det gitaren min. Den hadde nok fått tia, og kveldene, til å gå mye raskere. Jeg har ikke internett på rommet og jeg gjør som regel all skriving ferdig på Katuaq, eller en annen kafe, så kveldene er ganske kjedelige. Det er derfor jeg sannsyneligvis har satt ny lånerekord i antall DVDer på kortest mulig tid på biblioteket her. Jeg kjenner en som muligens kan låne meg en gitar. Jeg skal gi henne noen forsiktige hint i form av små, musikalske ynkelyder. Jeg håper at det kanskje kan gi meg tilgang til en gitar i noen uker.

Jeg møtte NOK en gang en nordmann, eller kvinner, i dag. Jeg satt på en kafe som heter Barista, hvor jeg skrev ned planene for uken. Etter noen minutter kom det en kvinne inn. Hun snakket med en dialekt og tone som i aller høyeste grad minte meg om en som kunne hatt sin opprinnelse på vestlandet. Trur dere ikke hun kom fra Stavanger?? Herre min stråhatt! Verden er virkelig liten! Først møter jeg en nordlending på en ubetydelig flyplass midt i ingenmannsland, så er sykepleier på Katuaq og nå ei tutta fra Stavanger, som hadde bodd her i tre år og skulle hjem rundt 20 april. Hun skulle bo i Norge for første gang på 13 år! Jaja, hyggelig å høre norsk igjen i hvert fall.

Hadde for øvrig et bra møte med ei dame på universitetet i dag. Fikk mange navn som jeg definitivt skal kontakte. Mitt kunstner-nettverk i Nuuk vokser. Cato.. du hadde rett. Gåavstandene er laaange her. Å gå til universitetet = litt over en time. Nå MÅ jeg finne ut av bussrutene her! HOH!

Snakkes snarest!

Kontrastenes by

Jeg de siste dagene vandret noen turer rundt om i denne byen.. bare for å gjøre meg litt kjent. Det eneste som har gjort virkelig inntrykk på meg fram til nå, er de blokkene som ble bygget på 60-tallet. Det ser ut som de er flydd inn hit fra Murmansk eller noe. Det er ingen hemmelighet at mange av dem som bor der ikke er på den øvre delen av den økososiale rangstigen. Fasaden på bygningene tilsier også det. Det er avskallet maling, noen hull her og der og noen klær hengende til tørk utenfor eet vindu.. ikke akkurat moteklær, for å si det slik.

Jeg har hørt snakk om at noen av disse skal rives, og at det er derfor det bygges noen nye blokker i nærheten. Jeg lurer på hvordan reslutatet blir for dem som lever i disse blokkene. Jeg antar det blir en prisøkning i leie hva de nye boligene angår, og det er alledere vanskelig å betale leie med minstelønn. Dette er i hvert fall det jeg har hørt og lest. Jeg har også sett noen av dem som kommer ut av disse blokkene. De bærer i hvert fall karakteristikker som tilsier at de lever under harde økonomiske kår. Mangelen på penger blant fotfolket er for øvrig et problem her. Etter hvert som ting utvikler seg her, så blir forskjellen mellom fattig og rik bare større og større. Det hjelper i hvert fall ikke på at det er kamerateri blandt politikerne. Politisk sett er det rene Texas her. Det er mye som foregår under bordet.

Når man står oppe på en haug og se over byen, så kan man lett se de kontrastene som preger den. Over gamle og slitte hus tårner store moderne blokker. Nå kan det jo hende at de gamle husene faktisk er av bra kvalitet, men utenfra ser det ikke slik ut. Litt lengre bort i høgget står det noen veldig fine hus, som ganske sikkert eies av noen som har nok lommerusk å rutte med. Det samme gjelde det området jeg besøkte for en uke siden, som ble kalt Millinærslummen. Her var det kun store og nye leiligheter, og de sto tett i tett. En av dem jeg var samme med sa at de som bodde her, hadde alle en betydelig årslønn. Disse leilighetene står i hvert fall i stor kontrast til de blokkene som står nede i sentrum.

Vel, dette var ukens ettertenksomme øyeblikk. Nå venter en runde med mailing før et par filmer runder av kvelden.

Snakkes snarest

Ringeklokke-terrorrister!

Ok.. nå er det et faktum. De som jobber på min faste kaffeplass kjenner meg igjen. Jeg kom dit litt før halv 1 i dag formiddag, og før jeg i det hele tatt fikk sagt noe som helst, så tittet damen på meg og sa: En kaffe? Jeg kunne ikke gjøre noe annet en å smile bekreftende tilbake. Jeg kjøpte i tillegg en stor kjeks som er helt syyykt god. Jeg tok i mot kaffen og kjeksen, og gikk så opp på galleriet med en god bok. Misforstå meg rett, jeg er ikke der kun for å drepe tid. Jeg bruker også plassen som planleggingssted, hvor jeg tenker ut mine neste forskningsstrategiske trekk. De skal sette ut i virksomhet neste uke. Jeg skal snakke med noen ønskede personer.. hvis de vil snakke med meg da. Heh, hvem vil vel ikke det? Kai = sjarmør no. 1!

I natt skjedde det noe merkelig. Jeg hadde endelig fått sove på min helt ubrukelig seng, da noen plutselig ringte på ringeklokken inn til mitt rom. Åpnet jeg? Ikke nært! En liten forskremt nordmann, som er ny i byen.. han ønsker ikke ta undøvendige sjanser. Dessuten hørte jeg noen lyder som kunne tolkes å være en form for sang. Jeg antok derfor at det var noen hadde vært i et litt for lystig lag, og var i det spøkefullet hjørnet. MEN, dette skjedde også rundt klokken 10 i dag tidlig. Da begynte jeg å lure på om noen hadde glemt nøklene sine. Jeg lekte med tanken om å stå opp for å sjekke det ut, men det er strengt tatt 10 ringeklokker på utsiden. Jeg var for trøtt og dette kunne godt noen andre ta seg av. Om det var kjipt gjort av meg? Kanskje det, men i min søvnlige tilstand klarte jeg ikke å mobilisere de kreftene som var nødvendig for å føle sympati med noen som KANSKJE hadde glemt nøklene, eller som bare ville ha det litt morsomt på andre bekostning.

I dag skal jeg også være litt turist, eller, jeg skal se meg litt omkring i hvert fall. Jeg har sett konturene av noe som ligner et treningssenter opp i bakken her. Så jeg skal se litt nærmere på dette. Av erfaring vet jeg at jeg kommer til å bli litt rastløs fra tid til annen, så et treningssenter hadde ikke vært så dumt i så henseende. Etter dette skal jeg gå på Katuaq nok en gang, planlegge litt, så drar jeg tilbake til rommet mitt for å se noen dårlige filmer som jeg har lånt på biblioteket her. Ja.. en annen ting. Folkebiblioteket i Grønland har bøker av THOMAS HYLLAND ERIKSEN!! Fantastisk! Gjett hvem som skal låne disse når han har lest ferdig de han har med seg? Hoh! Det blir bra! De er på dansk da, men vår kjære antropolog kunne skrevet med hireoglyfer, og jeg hadde lest det. Lett! Nå må jeg ta fatt på resten av dagen. Ta noen bilder og så videre. For dere som ønsker å se bilder enten her eller på Facebook.. jeg har bare et analogt kamera, så dere må nok vente til juli for å se noen bilder i det hele tatt. Så får jeg heller ikke brukt min egen PC.. så slik er det med den saken!

Snakkes snarest!

Turist - og stamkunde-Kai

Marina.. det er enkelt og greit. Akkurat som oss. Ikke så veldig spennende :) Det går i hamburgere, pizza, øl, fete klær og bling bling. Nuuk er i stoor kontrast til resten av Grønland. I noe bygder lenger sør eller nord, så finne vi nok noen som ligger på et isflak og venter på å skyte en sel, men det er ikke så mye slikt som foregår her.

Jeg sitter nå en tyvlånt PC, siden den PCen jeg egentlig skal ha, som jeg har reservert, fremdeles er opptatt av en pøbel som sitter med lua på inne. Jævlig fet kis.. hvis dere skjønner hva jeg mener?

Skuespillet som jeg var på i går var en suksess. ALLE skvatt der til skulle skvette. Det var skremmende, selv for en som ikke skjønte språket og som hadde sett det før. Noen publikummere sto til og med i spenning. Alltid fint å se engasjerte folk!
Jeg møtte en av de kunstnerne jeg intervjuet i går igjen. Ekstremt hyggelig person. Hun vitset og lo, som om hun hadde kjent meg i flere år. Jeg lo med, mest fordi jeg ikke helt visste hva annet jeg skulle gjøre. Det var en holde-meg-på-magen latter. En klisje, men det funket.

I dag har jeg vært litt turist. Jeg vandret nede på kolonihavnen, mens Motorpsycho dundret på ipoden min (takk igjen Tore). Tok noen bilder og så meg litt rundt. Jeg måtte også besøke vår alles kjøre Hans Egede. Da jeg var opp på den haugen hvor statuen hans sto, så skiftet ipoden atmosfære.. hvis en ipod kan gjøre noe slikt. Da var det Vamps Øyvind Staveland som nesten andektig humret noen stille ord i ørene mine. Det er ikke så veeeldig mange turistplasser her, så jeg skal vel komme meg over de fleste i løpet av helga. Håper bare været holder seg. Trur jaggu det var varmegrader i sola i dag.

Jeg trur de som jobber på Katuaq har begynt å kjenne igjen meg.. den rare, lille nordmannen som kjøper kaffe hver dag klokken 12. Det er ikke så mange kafeer her i byen, så det er lett å gjøre seg bemerket. En av dem sa faktisk "hei igjen" i dag.. såeh.. ja.

Jeg vil til slutt benytte anledningen til å gratulere min gode bror, Cato, med dagen i dag. Håper du får en ufortreffelig aften med kake og brus. Hils folket!

Snakkes snarest!

Marina, men gode svenske! Jeg skal på et teaterstykke som heter Aliortukkat, som betyr spøkelser. Det er basert på to grønlandske og norsek spøkelserhistorier. Alt foregår på grønlandsk, bortsett fra når den norske teatersjefen er med i 30 sekunder. Da får jeg høre noen setninger på norsk. Siden det foregår på grønlandsk, så skjænner jeg jo ingenting av det som blir sagt, men ut fra generalprøven som jeg så her om dage, så klarer jeg å sette meg noenlunde inn i handlingen. Det er en spøkelsessel som skal stjele an baby osv. Crazy shit!

I dag har jeg faktisk utført to intervjuer. Begge var billedkunstnere. Veldig hyggelige personer, som sa veldig mye interessant. Den enes møtte jeg tilfeldig siden hun kjente den første jeg snakket med. Hun kom for å hilse på og sa at hun gjerne ville snakke med meg etterpå.
Jada folkens, jeg mingler med den kulturelle eliten. Snart snakker jeg riksmål og drikker brandy. Å bruke min opprinnelige sosiolekt vil ikke lenger være mulig. Jeg vil kun gå å brune dressbukser med tilhørende rutende vester til. Å ja! Vi må ikke glemme sixpencen. Når jeg tenker etter, så høres det ut som jeg blir til en eller anne britisk antropolog som surret rundt i jungelen på 1800-tallet. Mangler bare en pipe i munnen, så er jeg der.

Gutten ved siden av meg pirket seg nettopp i nesen.. eller gjorde han det? Thick description folkens! (Jaja.. jeg vet, antropologisk humor, slår ikke an hos alle dere).
Det er vel ikke så mye å si om dagens økt. Jeg har tilbrakt nesten 4 timer på kulturhuset og snakket med folk. Det har vært min dag. Nå skal jeg hjem å skrive flere notater før jeg skal på teater.

Snakkes snarest!

Det går fremover!

Jaaha.. nå har det vært lønningsdag her i byen, og da har buttikkene vært rene Texas! Det handles som om Nordpolen skulle smeltet i går! Jeg skilte meg litt ut der jeg gikk med min lille nuddelboks mellom handlervogner store som små fjell, men jeg trengte jo ikke mer :)

Nå har jeg hatt mitt første formelle intervju her, og det med en av grønlands mest respekterte kunstere, hvis navn jeg ikke vil spre ut på nettet uten videre. Her snakker vi om forskningsetikk folkens.. jaggu! Dette betyr at jeg i visshet er på feltarbeid, og jeg har enda to stykker til som jeg skal kontakte i løpet av morgendagen, pluss et teaterstykke som skal overværes. Hoh! Godt å ha noe å gjøre. Jeg skriver feltnotater som bare det, men har egentlig ingen anelse på hva jeg gjør. Håper bare det holder mål :) Jeg får i det minste noe data av de jeg snakker med, og de ber meg endelig om å ta kontakt igjen. Bra folk. Jeg fikk forreste vite den rette uttalelsen av takk på grønlandsk i dag. Hvis jeg uttaler det litt annerledes, så kommer jeg med en seksuell tilnærming. Hmm.. kanskje det var derfor taxisjåføren så litt rart på meg her om dagen. Jaja, pytt pytt!

Nå har jeg faktisk vørt her i en uke, og vi har entret april måned. Det går faktisk unna, og nå (sitter du? hvis ikke, gjør det!) er det faktisk NULL grader og plussgrader i solen. Jeg gir meg eeende over. Kai vs grønlandsk vær 1-6.. men jeg tar det nok igjen. Det går jo tross alt mot vår. Jaja, nå skal jeg skrive ferdig dagens notater og se en Poirot-film etter det.

PS. Katuaq kjører den samme Katie Melua (eller hvordan navnet hennes skrives) om og om og om igjen.. snart kaster jeg en moskus på stereoanlegget deres!

Snakkes snarest!