Da er det klart. Dette er mitt siste blogginnlegg fra Grønland.. for denne gang. Det som er bra med akkurat det, er at jeg slipper å sitte på denne internettkafeen sammen med en gjeng hormonelle og bråkete ungdommer. Jaja, jeg vet at jeg skal vøre onkel i sommer.. så bråk og lek slipper jeg ikke unna. Har en del onkeltid å ta igjen. Det blir fint!
Nåh, i går hadde jeg mitt siste intervju. Det var med en billekunstner, eller egentlig en multikunstner. En fantastisk behagelig person! Jeg kan ikke forestille meg at han har noen uvenner i det hele tatt. Hvis det er noen som ikke liker han, da har de følelsesmessig tilbakestående. I tillegg til å være en snill person, så er han også veldig smart. Jeg fikk masse informasjon på de to timene vi snakket. Han bekreftet også en del av det jeg allerede har samlet inn. Så alt i alt var det et bra møte. På toppen av det hele fikk jeg kaffe. Hoh! Fantastisk!
Jeg skal på tampen nevne noe antropologisk. For noen uker siden var jeg på åpningen av en kunstutstilling. Der skjedde det et fenomen som ligner litt på potlatch. Hvis det er noen som ikke vet hva det er, så driter jeg litt i det. Finn fra en grunnbok i antropologi! Det omhandlet i hvert fall bruk av materielle gjenstander, hvor kunstneren kastet ting til publikum. Jeg skjænte INGENTING når det skjedde. Plutselig var luften full av ting, så var de på bakken. Dette førte igjen til at alle folkene også la på bakken.. kravlende etter disse tingene som ble kastet, med et stort smil rundt munnen. Jeg ble så forfjamset at jeg ikke klarte å skrive noen notater til det en gang. Folkene sto, og i det neste øyeblikket var alle som en på alle fire. Galskap. Det er en gammel grønlandsk tradisjon, som blant annet handler om å dele sin glede med andre mennesker. Det kalles for bagga. Var hyggelig å oppleve det også, selv om jeg ikke skjønte en pøkk da det skjedde. Det var såååå urfolkaktig ass!
Nå skal jeg tilbake til rommet mitt for å vaske over gulvet før jeg skal presse i meg noen timers søvn. Jeg skal stå opp på et ukristelig tidspunkt. At fly i det hele tatt går så tidlig om morgenen er utrulig. Man skulle tru at det fantes lover mot slikt. Jeg er helt sikker på at det finnes lover mot slikt. Air Greenland bare velger å overse dem. Er det rart kabinfolket har truet med streik!
Vel., det har vært et fint opphold. Jeg har lært masse, men har ikke minst truffet masse bra mennesker, som jeg håper jeg ser igjen! Det er fremdeles mange jeg har lyst til å treffe, og det er garantert mer å lære. Det får vente til neste gang. Men vi har tross alt dette fantastisk internettet hvor aman kan kontakte folk, hente informasjon... etc, men nok om det. It´s been a good one! Kalaallit Nunaat.. takuss! Norge.. takuliv!
PS. Det er VARMT og VINDSTILLE ute! Verden står ikke til påske.
Snakkes snarest!
onsdag 8. juli 2009
mandag 6. juli 2009
begynnelsen på slutten.. for å si det dramatisk
Dette blir sannsynligvis det nest siste blogginnlegget mitt fra Grønland (for denne gang?). men det skal jeg ikke dvele ved. Som dere husker, så snakket jeg om at jeg skulle møte noen rappere sist gang. Vel, jeg fant fram og jeg møtte dem. Når jeg nærmet meg deres lille øvningslokale var det et ansikt som dukket fram i et vindu. Er det du som er Kai Arne? Jeg nikket og ble deretter vist til inngangsdøren. Velkommen. Vi har ventet på deg. Vi trykte hverandre i hånden og gikk inn i noe som kan omtales som et kombinert øvings -og festlokale. Man si at det var intrumenter og festlige elementer i en vakker symfoni. Jeg hilste så på to middelaldrende menn, pluss en kis som lignet på Marilyn Manson. Så skummel ut, men veeeldig stille og hyggelig. Etter de sedvanlige høflighetsfrasene begynte vi å snakke. De fortalte om musikk, identitet, språk, danskevreden som eksisterte på 70-tallet, samt noe heftige røverhistorier. Man kan vel si at denne kvelden besto av edutainment... hvis det er noe som heter det. Hvis ikke tar jeg herved patent. La oss håpe at jeg ikke får en plagiatsak på ræva.
Uansett, det ble fordelt historier og lystig drikke. Lystig er vel noe jeg kan karakterisere denne gjengen som, uten at jeg vil fordype det noe nærmere. Dere kan legge to og to sammen selv. Lystige.
Jeg har etter det skrevet ned noen notater og gått i en konstant tilstand av noia fordi det var snakk om flystreik. Det var liksom alt som manglet. Hoh! Den siste informasjonen sier at konflikten ble utsatt i to uker. Hurra! Altså, hurra hvis de ikke plutselig bestemmer seg for å streike på tross av de bestemmelser som er gjort. Hvis det skjer fosvinner de billettpengene og jeg må nøye med med et Dash-8 fly med Iceland Air. Ikke like behagelig som en Airbus. Uansett dette, så velger jeg å utbryte et midlertidig hurra.
I går og i dag har jeg snakket med en dansk antropolog som har bodd her i 30 år.. ca, og som har vært veileider for en som jobber på Institutt for Antropologi på Universitetet i Tromsø. Om jeg kjenner henne han var veileder for? Jepp! Liten verden asssss! I morgen skal jeg snakke med en billedkunstner, noe som sannsynligvis blir mitt siste intervju i Grønland (for denne gang?). Han skal visstnok være en meget smart fyr, så det gleder jeg meg til. Etter det må jeg vel sånn smått begynne å pakke og vaske. Jeg skal vaske SELV om det så ut som et rottehull nå jeg kom (ja, jeg innser ironien i at jeg aldri har vært i et faktisk rottehull før.. men jeg tar meg denne kunstneriske og metaforiske friheten). Jeg er vel alt for godt oppdratt. Men men, det var nok for denne gang. Nå skal jeg ut i sommerkulda igjen. Ta en kopp kaffe med en grønlender som heter Ulrik (!).
Snakkes snarest!
Uansett, det ble fordelt historier og lystig drikke. Lystig er vel noe jeg kan karakterisere denne gjengen som, uten at jeg vil fordype det noe nærmere. Dere kan legge to og to sammen selv. Lystige.
Jeg har etter det skrevet ned noen notater og gått i en konstant tilstand av noia fordi det var snakk om flystreik. Det var liksom alt som manglet. Hoh! Den siste informasjonen sier at konflikten ble utsatt i to uker. Hurra! Altså, hurra hvis de ikke plutselig bestemmer seg for å streike på tross av de bestemmelser som er gjort. Hvis det skjer fosvinner de billettpengene og jeg må nøye med med et Dash-8 fly med Iceland Air. Ikke like behagelig som en Airbus. Uansett dette, så velger jeg å utbryte et midlertidig hurra.
I går og i dag har jeg snakket med en dansk antropolog som har bodd her i 30 år.. ca, og som har vært veileider for en som jobber på Institutt for Antropologi på Universitetet i Tromsø. Om jeg kjenner henne han var veileder for? Jepp! Liten verden asssss! I morgen skal jeg snakke med en billedkunstner, noe som sannsynligvis blir mitt siste intervju i Grønland (for denne gang?). Han skal visstnok være en meget smart fyr, så det gleder jeg meg til. Etter det må jeg vel sånn smått begynne å pakke og vaske. Jeg skal vaske SELV om det så ut som et rottehull nå jeg kom (ja, jeg innser ironien i at jeg aldri har vært i et faktisk rottehull før.. men jeg tar meg denne kunstneriske og metaforiske friheten). Jeg er vel alt for godt oppdratt. Men men, det var nok for denne gang. Nå skal jeg ut i sommerkulda igjen. Ta en kopp kaffe med en grønlender som heter Ulrik (!).
Snakkes snarest!
fredag 3. juli 2009
En hjemmekjær mann på tur
Nå er det jaggu min trusesprettert ikke lenge til jeg skal dra hjem. Jeg er inne i min siste uke i Nuuk. Jeg skal innrømme at jeg ser frem til å komme hjem.. ikke fordi det ikke er bra her, men fordi jeg er liiiiitt for glad i Nord-Norge. Så skal jeg også innrømme at jeg begynner å bli litt lei denne byen. Det er jo ikke veiforbindelse mellom byene, så skal jeg til en annen by må jeg betale en liten formue i flybilletter. DET skjer ikke! Det er bra mennesker her, men byen begynner å gå meg litt på nervene. Høres jeg bitter ut nå? Tjah, kanskje litt... men det er også meningen. Det er imaget mitt. Jeg er en liten, skallet og stresset bitter mann. And thats the way it´s supposed to be! It´s the bling in the shit!
Men tilbake til min nært forestående hjemkomst. Det jeg ser mest frem til er de siste 400 metrene når man passerer Pettergården og ned mot avkjøringen vår på Fagerhaug. Hoh! Det kommer til å bli fint. Vet ikke hvorfor jeg ser frem til akkurat det, men det spiller egentlig ingen rolle. Nå høres jeg veldig lokalromantisk ut, men det er vel kanskje det jeg er. Vel, jeg burde kanskje holde opp med denne hjemreiserablingen før både den ene og den andre får en tåre i øynene.
Denne uken har jeg gjort tre intervjuer. To multikunstnere og en musiker. På søndag venter en dansk antropolog. I morgen skal jeg kanskje møte en rapper... tydeligvis Grønlands første rapper. Den eneste utfordringen er å finne frem til stedet hvor de skal øve. Jeg har ikke den fjerneste anelse på hvor det er. Alt jeg vet, er at det skal ligge i sentrum et sted. Jeg må bare passe på at jeg ikke havner på en pub med danske håndverkere og gamle grønlandske travere. Jeg trur ikke det er en gjeng jeg akkurat passer som hånd i hanske.. for å si det på den måten. Store håndtverkere med alkohyler + Ulriksen Junior lukter fare.. FARE!! Derfor må jeg snike meg forsiktig rundt i Nuuks gater.. og spørre hvor jeg kan finne en gjeng rappere som øver. Et underlig spørsmål.. men, jeg er tross alt en (semi)antropolog. Å stille underlige spørsmål er det jeg gjør.
Neste uke består av en kunstner på mandag og en musiker på tirsdag. Stress? Tjah.. på en måte, men det er siste kraftanstrengelse. Det blir sikkert mer kos enn stress uansett. Alt vi gjør er å snakke og drikke kaffe. Fett? Fett! Det blir fett så lenge jeg ikke havner i en pub full av danske, store håndtverkere. Det er min største frykt på tampen av oppholdet mitt.
Nå skal jeg snart ut i sommerkulden igjen... blant de sandal -og kjolekledde grønlenderne. De hiver på seg sommerklærne så snart det er en blå flekk i skydekket. Folk oppfører seg som om vi skulle vært i Hellas.. crazy shit. De går bananas på grunn av en sprekk i skydekket. Det er 4 varmegrader, men man SKAL ha sommer.. koste hva det koste vil. Jeg vil anta lungebetennelse er en slik pris. Jaja.. smak og behag. Det er vel ikke en sommer uten den vanlige lungebetennelsen. Jeg skal i hvert fall trekke kragen godt opp, fyre på noen hansker og vandre hjemover. Notatskriving og film venter.
Snakkes snarest!
Men tilbake til min nært forestående hjemkomst. Det jeg ser mest frem til er de siste 400 metrene når man passerer Pettergården og ned mot avkjøringen vår på Fagerhaug. Hoh! Det kommer til å bli fint. Vet ikke hvorfor jeg ser frem til akkurat det, men det spiller egentlig ingen rolle. Nå høres jeg veldig lokalromantisk ut, men det er vel kanskje det jeg er. Vel, jeg burde kanskje holde opp med denne hjemreiserablingen før både den ene og den andre får en tåre i øynene.
Denne uken har jeg gjort tre intervjuer. To multikunstnere og en musiker. På søndag venter en dansk antropolog. I morgen skal jeg kanskje møte en rapper... tydeligvis Grønlands første rapper. Den eneste utfordringen er å finne frem til stedet hvor de skal øve. Jeg har ikke den fjerneste anelse på hvor det er. Alt jeg vet, er at det skal ligge i sentrum et sted. Jeg må bare passe på at jeg ikke havner på en pub med danske håndverkere og gamle grønlandske travere. Jeg trur ikke det er en gjeng jeg akkurat passer som hånd i hanske.. for å si det på den måten. Store håndtverkere med alkohyler + Ulriksen Junior lukter fare.. FARE!! Derfor må jeg snike meg forsiktig rundt i Nuuks gater.. og spørre hvor jeg kan finne en gjeng rappere som øver. Et underlig spørsmål.. men, jeg er tross alt en (semi)antropolog. Å stille underlige spørsmål er det jeg gjør.
Neste uke består av en kunstner på mandag og en musiker på tirsdag. Stress? Tjah.. på en måte, men det er siste kraftanstrengelse. Det blir sikkert mer kos enn stress uansett. Alt vi gjør er å snakke og drikke kaffe. Fett? Fett! Det blir fett så lenge jeg ikke havner i en pub full av danske, store håndtverkere. Det er min største frykt på tampen av oppholdet mitt.
Nå skal jeg snart ut i sommerkulden igjen... blant de sandal -og kjolekledde grønlenderne. De hiver på seg sommerklærne så snart det er en blå flekk i skydekket. Folk oppfører seg som om vi skulle vært i Hellas.. crazy shit. De går bananas på grunn av en sprekk i skydekket. Det er 4 varmegrader, men man SKAL ha sommer.. koste hva det koste vil. Jeg vil anta lungebetennelse er en slik pris. Jaja.. smak og behag. Det er vel ikke en sommer uten den vanlige lungebetennelsen. Jeg skal i hvert fall trekke kragen godt opp, fyre på noen hansker og vandre hjemover. Notatskriving og film venter.
Snakkes snarest!
Abonner på:
Innlegg (Atom)