Marina, men gode svenske! Jeg skal på et teaterstykke som heter Aliortukkat, som betyr spøkelser. Det er basert på to grønlandske og norsek spøkelserhistorier. Alt foregår på grønlandsk, bortsett fra når den norske teatersjefen er med i 30 sekunder. Da får jeg høre noen setninger på norsk. Siden det foregår på grønlandsk, så skjænner jeg jo ingenting av det som blir sagt, men ut fra generalprøven som jeg så her om dage, så klarer jeg å sette meg noenlunde inn i handlingen. Det er en spøkelsessel som skal stjele an baby osv. Crazy shit!

I dag har jeg faktisk utført to intervjuer. Begge var billedkunstnere. Veldig hyggelige personer, som sa veldig mye interessant. Den enes møtte jeg tilfeldig siden hun kjente den første jeg snakket med. Hun kom for å hilse på og sa at hun gjerne ville snakke med meg etterpå.
Jada folkens, jeg mingler med den kulturelle eliten. Snart snakker jeg riksmål og drikker brandy. Å bruke min opprinnelige sosiolekt vil ikke lenger være mulig. Jeg vil kun gå å brune dressbukser med tilhørende rutende vester til. Å ja! Vi må ikke glemme sixpencen. Når jeg tenker etter, så høres det ut som jeg blir til en eller anne britisk antropolog som surret rundt i jungelen på 1800-tallet. Mangler bare en pipe i munnen, så er jeg der.

Gutten ved siden av meg pirket seg nettopp i nesen.. eller gjorde han det? Thick description folkens! (Jaja.. jeg vet, antropologisk humor, slår ikke an hos alle dere).
Det er vel ikke så mye å si om dagens økt. Jeg har tilbrakt nesten 4 timer på kulturhuset og snakket med folk. Det har vært min dag. Nå skal jeg hjem å skrive flere notater før jeg skal på teater.

Snakkes snarest!