Lærer-Kai

Mine damer og herrer! Jeg har herved gleden av å presentere Foreleser-Kai! Jeg har akkurat holdt min første forelesning om identitet og etnisitet. Den foregikk, av alle ting, på engelsk.

Som sagt ble jeg på en Povl Dissing-konsert tilbudt av en forleser på lærerskolen her om å holde en liten forelesning om prosjektet mitt. Dette skjedde mens Dissing sang ...om litt er kaffen klar og mens vi konsumert en dårlig middag og en tuborg. Denne lille avtalen ble altså fullbyrdet i dag. Jeg ankom Seminaret rundt 0930. Solen skinner i dag også, men til forskjell fra lørdag og søndag er det ikke spesielt varmt. Uansett, vel inne på Seminaret møtte jeg min kontaktperson, som føret meg opp på lærernes pauserom. Der ble jeg tilbudt kaffe (flott!). Så der satt jeg da, snurpet i meg litt kaffe mens resten av lærerne sjabbet på grønlandsk. Klokken tikke ubønnhørlig mot 10:00. Hvordan skulle dette gå? Jeg har da aldri holdt en forelesning før, og ikke hvert fall ikke for en gjeng studenter som har en smuuule problemer med å forså norsk! Vel, klokken ble 09:55, og vi gikk mot undervisningsrommet. Det føltes som om jeg med i en lenkegjeng. Etter noe som fortonte seg som en evighet kom vi endelig fra til rommet. Den siste trappa var ganske tung å komme seg opp. Det må jeg innrømme.

Inne i undervisningsrommet satt det bare én jente. Flott, tenkte jeg umiddelbart, men ettersigende klar over det stusselig oppmøte. De hadde tross alt visst at jeg skulle komme. Akkurat da sank selvtilliten min betraktelig, men etter hvert kom det flere og flere. Det var omkring 10 jenter, en gutt og en gammel mann (tydeligvis en lærer) tilstede. Med galleriet endelig samlet ble jeg endelig introdusert. Jeg sa navnet mitt, men ble umiddelbart bedt om å skrive det på tavla. En bra start.. eh. Som en liten morsom ting skrev jeg Mr. før navnet mitt (et tydelige tegn på at jeg har sett litt for mange amerikanske filmer). Det ga noen resultater i form av lett humring rundt om i rommet. Vi var i gang!

Jeg begynte å snakke på norsk (bokmål), hvorpå deres lærer oversatte til grønlandsk. Men etter å ha sett noen hevede øyenbryn med påfølgende rynker i panna, bestemte jeg meg for å snakke på engelsk. Det gikk overraskende bra. Dette gjorde også at studentene skjønte hva jeg sa. De snakket og stilte spørsmål på dansk, mens jeg svarte på engelsk. Jeg begynte å si litt om prosjektet mitt og om hvorfor jeg hadde valgt Grønland. Så snakket jeg om etnisitet og identitet, hvor jeg blant annet dro på Barth og Jenkins (til dere som ikke vet noe om disse herrer.. beklager, gidder ikke forklare). Det virket som de fulgte med, for de noterte ned det jeg sa. Noen av dem i hvert fall. Så skjedde det jeg hadde håpet ville skje. Det begynte å rulle og skje ting i hodene på dem; de tenkte over det jeg sa til dem i henhold til sin egen identitet. De begynte da å stille spørsmål både til meg og til hverandre. Det oppsto en dialog. Som sagt var det dette jeg hadde håpet på. Både de og jeg fikk noe ut av dette. Denne dialogen førte til at jeg fikk en del informasjon som er relevant for mitt prosjekt, samtidig som de lærte mer om etnisitet og identitet, og det faktum at de begynte tenke på ting angående sin egen identitet.

Dette er ikke alt. Denne sesjonen på ca. 2 timer ga meg, på et underligvis, liiiitt større akademisk selvtillit. Når de spurte meg spørsmål om det vi snakket om, så kunne jeg faktisk svare på det, uten å måtte gå flere timer omkring i hodet for å lete i mine antropologiske arkiver. Det kom relativt av seg selv. Det er en fin følelse for en ung akademikerspire. Nå var det snakk om veldig generelle spørsmål, men likevel.

På slutten fikk jeg noen gode tilbakemeldinger om at de både hadde lært noe og at de hadde begynt å tenke omkring sin egen identitet. Uansett, det var en lærerrik opplevelse.. og lærerrollen ga faktisk mersmak. Tru det eller ei! Jeg avsluttet det hele med Qujanaq og fikk et illillu tilbake. Så var vi i det minste høflig på grønlandsk, selv om samtalen ellers foregikk på engelsk og dansk.

Nå må jeg stikke. Skal ha et oppfælgningsintervju med en billedkunstner.

Snakkes snarest!