begynnelsen på slutten.. for å si det dramatisk

Dette blir sannsynligvis det nest siste blogginnlegget mitt fra Grønland (for denne gang?). men det skal jeg ikke dvele ved. Som dere husker, så snakket jeg om at jeg skulle møte noen rappere sist gang. Vel, jeg fant fram og jeg møtte dem. Når jeg nærmet meg deres lille øvningslokale var det et ansikt som dukket fram i et vindu. Er det du som er Kai Arne? Jeg nikket og ble deretter vist til inngangsdøren. Velkommen. Vi har ventet på deg. Vi trykte hverandre i hånden og gikk inn i noe som kan omtales som et kombinert øvings -og festlokale. Man si at det var intrumenter og festlige elementer i en vakker symfoni. Jeg hilste så på to middelaldrende menn, pluss en kis som lignet på Marilyn Manson. Så skummel ut, men veeeldig stille og hyggelig. Etter de sedvanlige høflighetsfrasene begynte vi å snakke. De fortalte om musikk, identitet, språk, danskevreden som eksisterte på 70-tallet, samt noe heftige røverhistorier. Man kan vel si at denne kvelden besto av edutainment... hvis det er noe som heter det. Hvis ikke tar jeg herved patent. La oss håpe at jeg ikke får en plagiatsak på ræva.

Uansett, det ble fordelt historier og lystig drikke. Lystig er vel noe jeg kan karakterisere denne gjengen som, uten at jeg vil fordype det noe nærmere. Dere kan legge to og to sammen selv. Lystige.

Jeg har etter det skrevet ned noen notater og gått i en konstant tilstand av noia fordi det var snakk om flystreik. Det var liksom alt som manglet. Hoh! Den siste informasjonen sier at konflikten ble utsatt i to uker. Hurra! Altså, hurra hvis de ikke plutselig bestemmer seg for å streike på tross av de bestemmelser som er gjort. Hvis det skjer fosvinner de billettpengene og jeg må nøye med med et Dash-8 fly med Iceland Air. Ikke like behagelig som en Airbus. Uansett dette, så velger jeg å utbryte et midlertidig hurra.

I går og i dag har jeg snakket med en dansk antropolog som har bodd her i 30 år.. ca, og som har vært veileider for en som jobber på Institutt for Antropologi på Universitetet i Tromsø. Om jeg kjenner henne han var veileder for? Jepp! Liten verden asssss! I morgen skal jeg snakke med en billedkunstner, noe som sannsynligvis blir mitt siste intervju i Grønland (for denne gang?). Han skal visstnok være en meget smart fyr, så det gleder jeg meg til. Etter det må jeg vel sånn smått begynne å pakke og vaske. Jeg skal vaske SELV om det så ut som et rottehull nå jeg kom (ja, jeg innser ironien i at jeg aldri har vært i et faktisk rottehull før.. men jeg tar meg denne kunstneriske og metaforiske friheten). Jeg er vel alt for godt oppdratt. Men men, det var nok for denne gang. Nå skal jeg ut i sommerkulda igjen. Ta en kopp kaffe med en grønlender som heter Ulrik (!).

Snakkes snarest!