tirsdag 7. april 2009

Treningsstudio og vannmannen aka urinmannen

Da var nye avtaler i boks. På skjærtorsdag skal jeg snakke med to skuespillere, samt gå på en kunstutstilling i regi av Kunstskolen. Etter påske skal jeg snakke med noen politikere som sitter i et kulturråd eller noe slikt. Alltid kjekt å ha noe i boks! Så no blir det enda flere sider med feltnotater. All data er god data. Litt som PR. Skal for øvrig også snakke med en produsent for ungdomsTV. På søndag skal jeg på en konsert.. påskekonsert. Det er gratis, og alt som er gratis er alltid bra! Eller.. joda, det er bra.

I dag fant jeg endelig et treningsstudio! Fit ´n fun! Bra navn.. eller ikke. Jeg skal i hvert fall bruke det. Det finnes et til, men det ligger langt unna. Må vel gå i nesten 45 min, og da har jeg jo trent før jeg kommer frem. Det går ikke! Går.. tok dere den??
En måneds medlemsskap på dette treningsstudioet er like "billig" som alt annet her. Det betyr at jeg må trene med omhu. Ikke bare på grunn av prisen, men også fordi det koster penger å vaske klær. Jaja, jeg får i hvert fall gjort noe med rastløsheten jeg har mellom hver gang jeg har en avtale. Så slipper jeg å sitte på kafe og bli servert kaffe uten å spørre om det fordi betjeningen VET hvorfor jeg kommer.

En liten observasjon til slutt. Når jeg så etter dette treningsstudioet, så gikk jeg forbi de nevnte blokkene. De blokkene som i det minste kunne trengt et lag med maling. Vel, når jeg tuslet forbi en av disse så ser jeg jammen med en mann som måtte frigjøre litt biologisk veske. Vi var flere som gikk forbi mens han holdt på, og dette var ca. klokken 1600 på ettermiddagen. Mens vi gikk forbi, så virket det bare som han trakk på skuldrene.. for å si at "må man, så må man". Det er vel strengt tatt sant, men det som virkelig forundret meg var at han ikke sto BAK kontaineren som sto rett ved siden av han, eller han han ikke gikk de 2 minuttene til Katuaq, som har et førsteklasses toalett. Jaja, han var vel fornøyd med både handlingen og stedet det foregikk på. Ikke at jeg bryr meg noe større. Må man, så må man.

Snakkes snarest!

mandag 6. april 2009

Universell lukt, musikalsk savn og nok en nasjonal tilfeldighet

Kan noen fortelle meg.. hvorfor alle studenhjem har den sammelukta? Hver gang jeg går inn på studenthuset jeg bor på, så blir jeg alltid slått av den samme lukta som møtte meg på et studenthjem i Canada, på Prestvannet, Mortensnes og Åsgård stuendboliger. Helt utrulig! Det er en slags inngrodd matlukt. Det virker å være en blanding av pizza, nudler og tomatsuppe. Galskap! Jaja, heldigvis lukter det ikke slik på rommet mitt, som for øvrig trenger en liten rengjøring. Man kunne ikke akkurat spise mat av gulvet når jeg kom dit. Den tidligere leieboeren hadde ikke tatt seg stor flid med vaskekosten, for å si det slik. Det betyr at når jeg reiser igjen, så blir ikke jeg til å ta en storrengjøring før avreise. Ikke nært. Jeg forlater den slik jeg fikk den. Jaja men sann!

Hvis det er noe jeg angrer på at jeg ikke tok med, så er det gitaren min. Den hadde nok fått tia, og kveldene, til å gå mye raskere. Jeg har ikke internett på rommet og jeg gjør som regel all skriving ferdig på Katuaq, eller en annen kafe, så kveldene er ganske kjedelige. Det er derfor jeg sannsyneligvis har satt ny lånerekord i antall DVDer på kortest mulig tid på biblioteket her. Jeg kjenner en som muligens kan låne meg en gitar. Jeg skal gi henne noen forsiktige hint i form av små, musikalske ynkelyder. Jeg håper at det kanskje kan gi meg tilgang til en gitar i noen uker.

Jeg møtte NOK en gang en nordmann, eller kvinner, i dag. Jeg satt på en kafe som heter Barista, hvor jeg skrev ned planene for uken. Etter noen minutter kom det en kvinne inn. Hun snakket med en dialekt og tone som i aller høyeste grad minte meg om en som kunne hatt sin opprinnelse på vestlandet. Trur dere ikke hun kom fra Stavanger?? Herre min stråhatt! Verden er virkelig liten! Først møter jeg en nordlending på en ubetydelig flyplass midt i ingenmannsland, så er sykepleier på Katuaq og nå ei tutta fra Stavanger, som hadde bodd her i tre år og skulle hjem rundt 20 april. Hun skulle bo i Norge for første gang på 13 år! Jaja, hyggelig å høre norsk igjen i hvert fall.

Hadde for øvrig et bra møte med ei dame på universitetet i dag. Fikk mange navn som jeg definitivt skal kontakte. Mitt kunstner-nettverk i Nuuk vokser. Cato.. du hadde rett. Gåavstandene er laaange her. Å gå til universitetet = litt over en time. Nå MÅ jeg finne ut av bussrutene her! HOH!

Snakkes snarest!

søndag 5. april 2009

Kontrastenes by

Jeg de siste dagene vandret noen turer rundt om i denne byen.. bare for å gjøre meg litt kjent. Det eneste som har gjort virkelig inntrykk på meg fram til nå, er de blokkene som ble bygget på 60-tallet. Det ser ut som de er flydd inn hit fra Murmansk eller noe. Det er ingen hemmelighet at mange av dem som bor der ikke er på den øvre delen av den økososiale rangstigen. Fasaden på bygningene tilsier også det. Det er avskallet maling, noen hull her og der og noen klær hengende til tørk utenfor eet vindu.. ikke akkurat moteklær, for å si det slik.

Jeg har hørt snakk om at noen av disse skal rives, og at det er derfor det bygges noen nye blokker i nærheten. Jeg lurer på hvordan reslutatet blir for dem som lever i disse blokkene. Jeg antar det blir en prisøkning i leie hva de nye boligene angår, og det er alledere vanskelig å betale leie med minstelønn. Dette er i hvert fall det jeg har hørt og lest. Jeg har også sett noen av dem som kommer ut av disse blokkene. De bærer i hvert fall karakteristikker som tilsier at de lever under harde økonomiske kår. Mangelen på penger blant fotfolket er for øvrig et problem her. Etter hvert som ting utvikler seg her, så blir forskjellen mellom fattig og rik bare større og større. Det hjelper i hvert fall ikke på at det er kamerateri blandt politikerne. Politisk sett er det rene Texas her. Det er mye som foregår under bordet.

Når man står oppe på en haug og se over byen, så kan man lett se de kontrastene som preger den. Over gamle og slitte hus tårner store moderne blokker. Nå kan det jo hende at de gamle husene faktisk er av bra kvalitet, men utenfra ser det ikke slik ut. Litt lengre bort i høgget står det noen veldig fine hus, som ganske sikkert eies av noen som har nok lommerusk å rutte med. Det samme gjelde det området jeg besøkte for en uke siden, som ble kalt Millinærslummen. Her var det kun store og nye leiligheter, og de sto tett i tett. En av dem jeg var samme med sa at de som bodde her, hadde alle en betydelig årslønn. Disse leilighetene står i hvert fall i stor kontrast til de blokkene som står nede i sentrum.

Vel, dette var ukens ettertenksomme øyeblikk. Nå venter en runde med mailing før et par filmer runder av kvelden.

Snakkes snarest

lørdag 4. april 2009

Ringeklokke-terrorrister!

Ok.. nå er det et faktum. De som jobber på min faste kaffeplass kjenner meg igjen. Jeg kom dit litt før halv 1 i dag formiddag, og før jeg i det hele tatt fikk sagt noe som helst, så tittet damen på meg og sa: En kaffe? Jeg kunne ikke gjøre noe annet en å smile bekreftende tilbake. Jeg kjøpte i tillegg en stor kjeks som er helt syyykt god. Jeg tok i mot kaffen og kjeksen, og gikk så opp på galleriet med en god bok. Misforstå meg rett, jeg er ikke der kun for å drepe tid. Jeg bruker også plassen som planleggingssted, hvor jeg tenker ut mine neste forskningsstrategiske trekk. De skal sette ut i virksomhet neste uke. Jeg skal snakke med noen ønskede personer.. hvis de vil snakke med meg da. Heh, hvem vil vel ikke det? Kai = sjarmør no. 1!

I natt skjedde det noe merkelig. Jeg hadde endelig fått sove på min helt ubrukelig seng, da noen plutselig ringte på ringeklokken inn til mitt rom. Åpnet jeg? Ikke nært! En liten forskremt nordmann, som er ny i byen.. han ønsker ikke ta undøvendige sjanser. Dessuten hørte jeg noen lyder som kunne tolkes å være en form for sang. Jeg antok derfor at det var noen hadde vært i et litt for lystig lag, og var i det spøkefullet hjørnet. MEN, dette skjedde også rundt klokken 10 i dag tidlig. Da begynte jeg å lure på om noen hadde glemt nøklene sine. Jeg lekte med tanken om å stå opp for å sjekke det ut, men det er strengt tatt 10 ringeklokker på utsiden. Jeg var for trøtt og dette kunne godt noen andre ta seg av. Om det var kjipt gjort av meg? Kanskje det, men i min søvnlige tilstand klarte jeg ikke å mobilisere de kreftene som var nødvendig for å føle sympati med noen som KANSKJE hadde glemt nøklene, eller som bare ville ha det litt morsomt på andre bekostning.

I dag skal jeg også være litt turist, eller, jeg skal se meg litt omkring i hvert fall. Jeg har sett konturene av noe som ligner et treningssenter opp i bakken her. Så jeg skal se litt nærmere på dette. Av erfaring vet jeg at jeg kommer til å bli litt rastløs fra tid til annen, så et treningssenter hadde ikke vært så dumt i så henseende. Etter dette skal jeg gå på Katuaq nok en gang, planlegge litt, så drar jeg tilbake til rommet mitt for å se noen dårlige filmer som jeg har lånt på biblioteket her. Ja.. en annen ting. Folkebiblioteket i Grønland har bøker av THOMAS HYLLAND ERIKSEN!! Fantastisk! Gjett hvem som skal låne disse når han har lest ferdig de han har med seg? Hoh! Det blir bra! De er på dansk da, men vår kjære antropolog kunne skrevet med hireoglyfer, og jeg hadde lest det. Lett! Nå må jeg ta fatt på resten av dagen. Ta noen bilder og så videre. For dere som ønsker å se bilder enten her eller på Facebook.. jeg har bare et analogt kamera, så dere må nok vente til juli for å se noen bilder i det hele tatt. Så får jeg heller ikke brukt min egen PC.. så slik er det med den saken!

Snakkes snarest!

fredag 3. april 2009

Turist - og stamkunde-Kai

Marina.. det er enkelt og greit. Akkurat som oss. Ikke så veldig spennende :) Det går i hamburgere, pizza, øl, fete klær og bling bling. Nuuk er i stoor kontrast til resten av Grønland. I noe bygder lenger sør eller nord, så finne vi nok noen som ligger på et isflak og venter på å skyte en sel, men det er ikke så mye slikt som foregår her.

Jeg sitter nå en tyvlånt PC, siden den PCen jeg egentlig skal ha, som jeg har reservert, fremdeles er opptatt av en pøbel som sitter med lua på inne. Jævlig fet kis.. hvis dere skjønner hva jeg mener?

Skuespillet som jeg var på i går var en suksess. ALLE skvatt der til skulle skvette. Det var skremmende, selv for en som ikke skjønte språket og som hadde sett det før. Noen publikummere sto til og med i spenning. Alltid fint å se engasjerte folk!
Jeg møtte en av de kunstnerne jeg intervjuet i går igjen. Ekstremt hyggelig person. Hun vitset og lo, som om hun hadde kjent meg i flere år. Jeg lo med, mest fordi jeg ikke helt visste hva annet jeg skulle gjøre. Det var en holde-meg-på-magen latter. En klisje, men det funket.

I dag har jeg vært litt turist. Jeg vandret nede på kolonihavnen, mens Motorpsycho dundret på ipoden min (takk igjen Tore). Tok noen bilder og så meg litt rundt. Jeg måtte også besøke vår alles kjøre Hans Egede. Da jeg var opp på den haugen hvor statuen hans sto, så skiftet ipoden atmosfære.. hvis en ipod kan gjøre noe slikt. Da var det Vamps Øyvind Staveland som nesten andektig humret noen stille ord i ørene mine. Det er ikke så veeeldig mange turistplasser her, så jeg skal vel komme meg over de fleste i løpet av helga. Håper bare været holder seg. Trur jaggu det var varmegrader i sola i dag.

Jeg trur de som jobber på Katuaq har begynt å kjenne igjen meg.. den rare, lille nordmannen som kjøper kaffe hver dag klokken 12. Det er ikke så mange kafeer her i byen, så det er lett å gjøre seg bemerket. En av dem sa faktisk "hei igjen" i dag.. såeh.. ja.

Jeg vil til slutt benytte anledningen til å gratulere min gode bror, Cato, med dagen i dag. Håper du får en ufortreffelig aften med kake og brus. Hils folket!

Snakkes snarest!

torsdag 2. april 2009

Marina, men gode svenske! Jeg skal på et teaterstykke som heter Aliortukkat, som betyr spøkelser. Det er basert på to grønlandske og norsek spøkelserhistorier. Alt foregår på grønlandsk, bortsett fra når den norske teatersjefen er med i 30 sekunder. Da får jeg høre noen setninger på norsk. Siden det foregår på grønlandsk, så skjænner jeg jo ingenting av det som blir sagt, men ut fra generalprøven som jeg så her om dage, så klarer jeg å sette meg noenlunde inn i handlingen. Det er en spøkelsessel som skal stjele an baby osv. Crazy shit!

I dag har jeg faktisk utført to intervjuer. Begge var billedkunstnere. Veldig hyggelige personer, som sa veldig mye interessant. Den enes møtte jeg tilfeldig siden hun kjente den første jeg snakket med. Hun kom for å hilse på og sa at hun gjerne ville snakke med meg etterpå.
Jada folkens, jeg mingler med den kulturelle eliten. Snart snakker jeg riksmål og drikker brandy. Å bruke min opprinnelige sosiolekt vil ikke lenger være mulig. Jeg vil kun gå å brune dressbukser med tilhørende rutende vester til. Å ja! Vi må ikke glemme sixpencen. Når jeg tenker etter, så høres det ut som jeg blir til en eller anne britisk antropolog som surret rundt i jungelen på 1800-tallet. Mangler bare en pipe i munnen, så er jeg der.

Gutten ved siden av meg pirket seg nettopp i nesen.. eller gjorde han det? Thick description folkens! (Jaja.. jeg vet, antropologisk humor, slår ikke an hos alle dere).
Det er vel ikke så mye å si om dagens økt. Jeg har tilbrakt nesten 4 timer på kulturhuset og snakket med folk. Det har vært min dag. Nå skal jeg hjem å skrive flere notater før jeg skal på teater.

Snakkes snarest!

onsdag 1. april 2009

Det går fremover!

Jaaha.. nå har det vært lønningsdag her i byen, og da har buttikkene vært rene Texas! Det handles som om Nordpolen skulle smeltet i går! Jeg skilte meg litt ut der jeg gikk med min lille nuddelboks mellom handlervogner store som små fjell, men jeg trengte jo ikke mer :)

Nå har jeg hatt mitt første formelle intervju her, og det med en av grønlands mest respekterte kunstere, hvis navn jeg ikke vil spre ut på nettet uten videre. Her snakker vi om forskningsetikk folkens.. jaggu! Dette betyr at jeg i visshet er på feltarbeid, og jeg har enda to stykker til som jeg skal kontakte i løpet av morgendagen, pluss et teaterstykke som skal overværes. Hoh! Godt å ha noe å gjøre. Jeg skriver feltnotater som bare det, men har egentlig ingen anelse på hva jeg gjør. Håper bare det holder mål :) Jeg får i det minste noe data av de jeg snakker med, og de ber meg endelig om å ta kontakt igjen. Bra folk. Jeg fikk forreste vite den rette uttalelsen av takk på grønlandsk i dag. Hvis jeg uttaler det litt annerledes, så kommer jeg med en seksuell tilnærming. Hmm.. kanskje det var derfor taxisjåføren så litt rart på meg her om dagen. Jaja, pytt pytt!

Nå har jeg faktisk vørt her i en uke, og vi har entret april måned. Det går faktisk unna, og nå (sitter du? hvis ikke, gjør det!) er det faktisk NULL grader og plussgrader i solen. Jeg gir meg eeende over. Kai vs grønlandsk vær 1-6.. men jeg tar det nok igjen. Det går jo tross alt mot vår. Jaja, nå skal jeg skrive ferdig dagens notater og se en Poirot-film etter det.

PS. Katuaq kjører den samme Katie Melua (eller hvordan navnet hennes skrives) om og om og om igjen.. snart kaster jeg en moskus på stereoanlegget deres!

Snakkes snarest!