et PS.

Slutten av april.. vår i Nuuk!

Tørrprat

Jada folkens! Nå er det snart mai, og i dag har sola faktisk VARMET her! Heeeelt sykt! I følge noen personer av mistenkelig karakter, så er det uvanlig at snøen ligger så lenge som den har gjort. Vet ikke helt hva jeg skal tru om det. Var sikkert det samme de sa til den virkelig Nansen også, og vi skal ikke påstå at han hadde det lett på vei gjennom isveggen lenger oppe i høgget her. Vel, sant eller ikke, så nærmer det seg sommer, og sommer er alltid en positiv ting! Mai er også måneden hvor jeg skal snakke med musikere, samt plage hovedinformanten min til det ytterste. Det er en del ting jeg lurer på og det betyr at denne informanten er målet for mine antropologiske kanonkuler. Alt dette tilsier at jeg må sikte med omhu, eller kan relasjonen mellom oss få et skudd for baugen; båten går ned UTEN flagget til topps. Det er vel kanskje nok metaforer nå. Dere skjønner tegninga (som for øvrig er en ny metafor). Alt i alt så kan jeg ikke være overivrig, noe som betyr at jeg må stille spørsmålene gjennom flere intervjer, og med rimelige intervaller. Ok! Jeg innser at metaforene bare fortesetter. Deal with it!

I dag har jeg hatt en veldig hyggelig samtalen med en billedkunstner (sjokk!!). Vi snakket i nesten to timer. Det føltes mer som en halv time. I tillegg til et lystig samvær med kaffens oppløftende virkninger, så fikk jeg også litt nyttig data ut av samtalen. Jeg skal innrømme at det var mer koselig enn nyttig, men alle monner drar, som det så fint heter. Det virket også som hun fikk noe ut av vårt lille samvær, for midt i intervjuet tok hun også opp notatblokken sin og gjorde noen notater. Nå er det jo klart, at mine informatoriske evner er noe utenom det vanlige, så jeg skjønner henne godt. Hun kunne vel se alt hun ville i kunnskapens lysende kule.. som dere allerede har gjettet er min skinnende isse. Etter intervjuet snakket vi om alt mellom himmel og jord, men for det meste var det bare tøys og tull. Det er viktig med tøys og tull.. det holder samfunnet i gang. 

Nå skal jeg drikke kaffe med min franske venn her (jaaada, jaaada.. jeg har grønlandske venner også! Marina og Maria.. der burde vel glede dere ;) ). Det blir uansett en hyggelig avslutning på dagen. I morgen skal jeg kjøpe billetter til Nuuk Festival og et danseshow. Feltarbeid.. hardt arbeid ass! Ser vi bort fra den konstante angsten om å måtte hente inn relevant data og den gjennomtrengende noiaen om å lage noe ut av sitt eget hode for første gang.. så er feltarbeid bare kos. Tolk det som dere vil..

Vel, kaffen venter!

Snakkes snarest!   

Biler og hunder

Ok. Det er ca. 3000 biler i Grønland og 2800 av dem er her i Nuuk. I noen byer finnes det perioder på dagen hvor det ikke kjøres så mange biler, men her.. her kjøres det konstant! Det er heller ikke snakk om små piltebiler. Neida.. her skal det kjøres STORE biler med firhjulstrekk. Nå er det ikke så sinnsykt med bakker her i Nuuk, og jeg hadde skjønt det hvis de hadde kjørt biler utenfor byen, i vanskelig terreng eller dårlige veier. Dette er vitterlig ikke tilfelle. Dessuten finnes det ikke veier utenfor bygrensen. Jeg har enda til gode å se en bil som humper seg over granitt og ujevne gressletter (hvis man kan kalle det for sletter). Derfor lurer jeg virkelig på dette automobiltilfelle.. hvorfor skal alle ha ekstremt store, fine og sannsynligvis dyre biler? Det er veldig rart, men også veldig interessant.. antropologisk sett. Synd det ikke har noe med mitt prosjekt å gjøre. Jeg gidder ikke kaste meg ut i et sideprosjekt hvor jeg studerer bilene og deres posisjon i det sosiokulturelle bildet i Grønland. 

I tillegg til bilene kjører det 5 bybusser til stadighet, samt snøscootere, vanlige scootere og mopeder! Så det stopper liksom aldri! Så har vi også alle ungdommene som kjører galematias på scootere og mopedene. Her snakker vi inntrykkskontroll til den store gullmedaljen, som vår kjære Goffman ville sagt. De skal være så ekstremt kule.. med sæggebukser, bart (ja, faktisk), sneipen i munnvika og solbriller. Æh, de er sikkert noen bortsekjemte unger som hopper i taket hvis det kommer en utlending uten hår mot dem. Jaja.. nok om biler..

Kjære Marina. Du spurte om det var masse hunder her, og svaret er JA! Til å begynne med så jeg ikke så mange, men nå kryr det av dem, og ingen av dem er i bånd. De løper rundt som fanger på flukt, samtidig som de lukter hverandre i rumpa. Jeg har ikke inntrykk av at de brukes i hundesleder. Jeg antar at det va det du siktet til. For å oppleve det må man ut av Nuuk, og til en bygd en eller annen plass.. eller en mindre by. Nuuk bærer preg av å ha vært det koloniale hovedkvarteret. Det er veldig "dansk" og vestlig. Det er ikke så mange "tradisjonelle" aktiviteter her. Noen er det helt sikkert, men ikke i så stor grad som i utkanten. Men ja, det er mange hunder her. 

Vel, har ikke så mye å si. Skal sende noen mailer og avtaler møter. Yes!

Snakkes snarest!

PS. Takk for bildene av gutten/guttene :)

Jobb jobb jobb

All right! Da har jeg hatt to dager med tre inervjuer, pluss en konsert på onsdagen. Det kan sies å være en relativt produktiv periode. Den ene av dem jeg har snakket med har et lederverv i Grønlands kulturliv, i tillegg til å være kunstner selv. Så har også hengt litt med denne franske filmskapere og en annen grønlandsk kunstner. De er på min alder. Så dette går fint! Så Ivar, du ser at jeg kan få venner selv om det ikke er noen kinesere her. Det er noen fillipinere, men ingen kinesere (internt? ja, jeg vet.. dere andre skal bare overse det).

Jeg har også en middagsinvitasjon hos en musiker som er like gammel som meg.. noen mnd yngre faktisk. Han er også en person som jeg har hengt med på min ikke-antropologiske-fritid.. selv om jeg alltid er på arbeid. Nå vi snakker om muiskere, så MÅ jeg snart komme meg ut av sirkelen av billedkunstnere. Bare synd at en av hovedinformantene mine er en billedkunster. Åh, ironien.. det er en sur sødme! Men jeg har noen musikere på listen, samt en musikkprodusent og en TV-produsent. Fett nok det ass!

I går fikk jeg oppleve min første "utskjelling". Jeg satt på Katuaq, skrev litt og passet mine egne saker da en gjeng 20 åringer på noen bord ovenfor meg plutselig pekte på meg og sa noe på grønlandsk.. så lo de godt etterpå. De fortsatte å si noe, samt å kaste noen blikk på meg i noen minutter.. men da jeg bare smilte til dem, så skjønte de vel at det ikke var noe å hente der i gården. Jeg satte bare fram et sympatisk, men samtidig et smil som sa at jeg ga fullstendig blaffen i deres hånlige kommentarer, som jeg for øvrig ikke skjønte noe av siden jeg ikke kan grønlandsk. Nå skal det sies at jeg trur de var ute etter å provosere. Ikke bare meg, men alle andre også. De banket på vinduet for å få kontakt med folk utenfor.. kun på pur F***! Så lo de unødvendig høyt. Dere vet sånn latter som man kan høre er tilgjort. Dagen ungdom altså! Når eg var 20, så drakk vi brus og snakket lav og sivilisert!

Nå venter en helg med litt fritid.. kanskje noen få timer med skriving, men ellers skal jeg samle opp krefter til en uke hvor det faktisk skjer mye, og det hele skal avrundes med Nuuk Festival på fredagen. Meeen.. først må jeg skrive ned notatene fra de to intervjuene jeg gjorde i dag. Så lese litt etter det. Det er greit nok at man har fleksibel til på feltarbeid, men når det først er noe å gjøre, så er det mye å gjøre. Det hjelper heller ikke på at man alltid er på arbeid. Det er alltid noe interessant som skjer. Men hey! Det er bare positivt.

Nå må jeg gå! Notatene skriver ikke seg selv!

Snakkes snarest!

Fire uker folksens.. fire uker!

Ja folkens, da feirer vi det faktum at Junior har vært i Grønland i fire uker. Det har blitt feiret med et av min dårligste intervju her borte. Jeg snakker med en person som overhodet ikke skjønte norsk.. selv om jeg snakket riksmål med innslag av danske ord. Jeg trur det var en del informasjon som gikk tapt i den samtalen. Noen av spørsmålene ble stilt på engelsk.. noen ganger var det den eneste muligheten vi hadde til å overføre forståelige ord mellom oss. Eller, jeg forsto henne da. Det var det eneste lyspunktet i hele den intervjusituasjonen.. men jeg fikk tak i NOE informasjon i det minste.

Nå skal resten av feiringen foregå med en korkonsert, pluss en kopp kaffe og kanskje et lite kakestykke atått. Jeg går ut fra at dere feirer med hengende hoder og tapre tårer på grunn av det faktum at deres lys i livet, nemlig meg, ikke er i Norge for øyeblikket.

Takk!

Snakkes snarest!

Da er vi i gang med nok en uke, og i morgen skal ukens første av synnsynlige tre intervjuer gjøres. Igjen er det snakk om en billedkunstner. Av en eller annen grunn så er det disse kulturarbeiderne jeg har klart å smigre meg mest innpå. Aner ikke hvorfor. Skal ikke tenke så mye på det heller. Jeg har kommet inn i den sirkelen, og det er bare positivt. Og ja, de to andre jeg skal snakke med er også billedkunstnere, men jeg skal høre om de kjenner noen andre jeg kan snakke med, eksempelvis musikere. Jeg har i hvert fall en produsent på listen. Han skal jeg snakke med i mai. Hoh! Det er snart mai!! Jeez! Tiden går fort! Uansett, det virker som om jeg har noen hormoner som tiltrekker seg billedkunstnere. Så lenge de ikke ber meg om å stå motiv i en frisk positur, og bare gir meg informasjon, så er jeg meget fornøyd med denne spesielle hormonproduseringen.

Jeg skal også på en liten konsert i morgen. Det er Nordisk konsertkor som spiller/synger. Om det har noe relevans for mitt prosjekt vet jeg ikke enda. Det er bare en måte å finne det ut på. Jeg skal i hvert fall ha notatblokken min med meg!

Været er helt håpløst for tiden (jeg vet at det ikke er det beste hjemme heller). Det er vind og snø heeele tiden. Begynner å bli en smule lei, men det går nok over etter hvert. Jeg har jo tross alt sett BILDER av et Nuuk omringet av grønt gress. Altså, på de få plassene det ikke er granitt da. Får håpe det skjer i år også. Vil ha noen plussgrader før jeg beveger meg hjemover... selv de få de klarer å produsere her borte.

Så et lite grynt til slutt. Dette er andre dagen på rad at folk ikke respekterer internettlistene her på biblioteket, og det er andre dagen på rad det er jeg som får gjennomgå. I går ble jeg snytt for en halv time og i dag for 15 minutter. Jeg er selvfølgelig for "høflig" til å si i fra. Gidder ikke lage et rabalder over noe så smålig som internett. Men igjen, siden jeg ikke har internett på rommet mitt, så fortoner denne ene timen om dagen hvor jeg faktisk har internett som en absolutt nødvendighet. Det er denne timen som setter meg i kontakt med den vestlige verden! Får håpe det blir bedre etter hvert. Så slipper biblioteket å oppleve en liten nordmann som går fullstendig bananas blant datamaskinene..

Snakkes snarest!

Bråk og sjakkmann

På fredag var jeg innom et hus som het Niuf.. tydeligvis et ungomshus. En musiker hadde sendt melding til meg og sagt at det var flere konserter som foregikk der - konserter av ungdomsband. Jeg klarte å finne frem dit.. etter mye om og men, og noen kommunikasjonsproblemer angående veidireksjoner. Meeen det gikk seg til etter hvert.. spesielt etter at jeg skrev ned hvor jeg skulle, da forsto han meg. Hyggelig mann da! Når jeg endelig kom fram, så sto musikeren og ventet på meg. Vi trykket hverandre sivilisert i hånden og gikk inn i konsertlokalet. Vi er begge midt i 20-årene og vi dro gjennomsnittsalderen opp med.. i hvert fall med 10 år. Ikke at vi brydde oss nevneverdig med det. Vi sto bakerst i lokalet, var ekstremt kule og hørte på musikken.

Musikken var av.. jah.. varierende karakter, men alt var bare BANG BANG KRÆSJ KRÆSJ-musikk. Bortsett fra alt bråket, så var det jo både hyggelig og interessant (!). De sang for øvrig på grønlandsk. Midt under alt dette kom det ei overivrig jente på 13 år og ga musikkvennen min en high five mens hun smilte et litt forstyrret smil. Når dette var gjort lo hun hysterisk og løp videre. Jeg kunne høre latteren forsvinne ut døren og ut i vårkulda her. Brr.. forstyrrende var ordet. Jeg antar at vennen min er både kjent og populær, men han smilte bare litt nervøst til meg etterpå. Trur ikke han hadde forventet det. Popularitetens forbannelse. Tenåringer! Ikke nok med det.. men hormonelle tenåringer. Stakkars mann. Bra mann.. men også stakkars..

Det siste bandet som skulle spille hadde et kjent navn.. Fiassuit. Jeg gikk inn i hodet mitt for å finne ut av dette. Det tok meg et sekund eller to for å huske at jeg skrev om dem for Riddu i fjor. Det var det samme bandet som jeg så 15 minutter av på Riddu i fjor.. og tru meg, de haddeikke blitt nevneverdig bedre! BANG BANG - SKRIIIIK, HYYYYL - KRÆSJ KRÆSJ.. det summerer vel opp det meste. Men kidsa, som det så fint heter på det urbane språket, likte det vist.. så hvem er jeg til å kritisere?

Avslutningsvis kan jeg nevne den søte lille mannen som satt på Katuaq i går ettermiddag. Han hadde på seg en liten hatt, hvite bukser og en litt slitt jakke.. men med et fantastisk hyggelig og uskyldig ansikt. Jeg var innom for å lese litt, pluss kaffe selvfølgelig. Han hadde nok lagt merke til at jeg var alene for øyeblikket, og når jeg kom tilbake med så hørte jeg et noen som hvisket: "spiller du sjakk?". Huff, den lille mannen (jaja, jeg er ikke så stor jeg heller, jeg vet det!) hadde tydeligvis sittet der en stund, på utkikk etter noen å spille sjakk med. Det sto en kaffekopp og noen aviser på bordet hans. Han hadde sånne valpeøyne der han speidet etter en venn. Han så vel en mulighet i denne utlendingen som kom inn døra, men jeg avslo med et høflig nei og et smil. Et smil som kunne selge bruktbiler. Jeg satt meg derfor ned med kaffe og bok, og etter ca. 10 minutter gikk han ut. Han fant ingen sjakkvenner denne dagen...

Vel, det var det for denne gang. Nå er det middag og spørsmålsskriving til neste ukes intervjuer!

Snakkes snarest!