It was a no-show! damn!

Nå sitter jeg nok en gang på universitetet her i byen. Dette er dag som har brukt og skal bruke til praktisk og byråkratisk arbeid. Jeg har sendt mailer, finnet fram informasjon om diverse ting og lest litt om feltarbeid og etnisitet. Det er med andre ord mindre spennende, men viktig arbeid. Å være her minner meg litt om å komme på UB, altså universitetsbiblioteket, hjemme. Jeg er den ENESTE som er her. Jeg har vært her siden halv 10, og det har kanskje vært to studenter innom biblioteket. Nå påstår jeg ikke at jeg er den eneste som bruker UB, men tidlig om morgenen bruker det ikke å være så mange der. Slik har det vært her i hele dag. Det er så stille at man kan høre den dirrende lyden som lysrørene lager. Jaja, jeg får da gjort noe i det minste.. uten forstyrrelser.. hvis vi ser bort fra internettet som roper på meg noen ganger.

I går skulle jeg gjøre et intervju med en grønlandsk musiker. Jeg hadde skrevet noen fine spørsmål og alt.. men dukket han opp? Niks! Så der satt jeg da.. alene ved et bord, med kaffekopp og notatblokk. Det var nok et trist skue for de andre besøkende på kafeen. Den lille nordmannen med en halvtom kopp med kaffe.. alene. MEN! I morgen skal jeg intervjue en av dem som var med på å etablere ULO - det første grønlandske plateselskap. Ja Marina.. ulo! Det håper jeg blir bra. Har hørt at han virkelig har peiling! Så før jeg nok flere kontakter gjennom han. Fett? Ja.. det er fett!

Så leser jeg på facebook at alle har noe grilling på gang... svin! Her er det sol. Greit nok det, men det er en kald vind som ikke akkurat setter hele samfunn i grillstemning. Langt i fra! Det er tørt på veien da. Hurra lizm.

En kuriøsitet til slutt: den første gangen jeg gikk på tørr asfalt i 2009 var i Grønland. Fiffi..

Snakkes snarest!