..snart er kaffen klar, i tillegg til akademiker-Kai

Da er det på tide med en ny oppdatering. Det har skjedd en del de siste dagene, so here goes.

På fredag var jeg på en konsert med Povl Dissing og Benny Andersen på Hotel Hans Egede. Husker dere den kaffereklamen for en del år siden.. den hvor det var en danske som sang : og snart er kaffen klar. Det er Povl Dissing. Han andre har jeg ikke peiling på hvem er. Uansett, Dissing er vel det man kan kalle for den danske folkemusikkens gudfar, og det bar konserten preg av. Ca 90 prosent av publikum var dansker, etterfulgt av noen grønlandske damer, som selvfølgelig hadde danske menn.. så var det til slutt noen grønlandske folk fra eliten der. De aller fleste var for øvrig fra eliten. En billettpris på 400 DKK er vel nok til å skremme enhver grønlender fra grasrota vekk. Nå skal det sies at Povl Dissing og Benny Andersen ikke akkurat er hva den gjengse grønlender hører på heller. Det faktum at det ble holdt en erkedansk konsert i Grønland er uansett veldig interessant for meg. Her kunne jeg trekke ut masse informasjon om etnisitet og den etnisk sosioøkonomiske organiseringen her i landet.

Det var forresten en gjennomsnittsalder på 45 år på den konserten. Det var kanskje bare jeg som var under 30 år.. og der satt jeg.. alene, omringet av dansker med røde neser. Jeg satt i TO timer og ventet på at den fordømte konserten skulle starte. Grunnen var en middag som var inkludert i billettprisen. En middag som heller ikke var så veldig god. Nå skal det også sies at konserten ikke ga meg en emosjonell opplevelse uten sidestykke heller. Altså, emosjonell på en jaaaada-hurra-fantastisk-yeah måte. Det var heller gjesp og sukk. Misforstå meg rett. Den sosiale settingen var veldig interessant, men konserten i seg selv var laaaang og kjedelig. Selv om det bare vart i en time. Ja.. ÉN time! 400 kroner, en dårlig middag og mange smufull dansker for å høre på en ganske så dårlig konsert. Nydelig! Nå var det mange dansker som klappet, sang og lo, så det var nok noen kulturelle faktorer som spilte inn hva vår konsertopplevelse angår. Meeen det var en liten ting som gjorde hele kvelden. På et av bordene ved isden av meg så jeg noe helt fantastisk. Blant en gruppe dansker og grønlandske damer så jeg den grønlandske versjonen av Comic Book Guy (fra the Simpsons, for dere som ikke vet hvem det er). Det var fullstendig nydelig.. og malplassert! Jeg måtte holde meg for å ikke le høyt, men mine små knis og spasmebevegelser tildro seg mer oppmerksomhet enn hva som var nødvendig.

På 16 mai var jeg derimot på en konsert av et heeeelt annet slag. Hele publikum besto av grønlendere.. og meg da. Det var en korkonsert. Et kor bestående av grønlendere. Det er en stor kortradisjon her og publikum gikk nesten bananas under denne. Etter hver sang var det øredøvende applaus og plystring. Det var nesten som å vøre på en rockekonsert. Alle sangene var også på grønlandsk. Her var også gjennsomsnittsalderen relativt høy, men det var en mer edruelig og morsom opplevelse. Ekstemt engasjerte 80-åringer bidro sterkt til dette. De ropte og løftet armene i begeistring. Fantastisk!

Denne uka skal jeg intervjue en produsent for grønlandsk TV, en "vanlig" grønlender og en av de store grønlandske dikterne. Sistnevnte regnes faktisk som en av de store her borte, så det gleder jeg meg til. Så skal jeg 25 mai holde et foredrag på det som er lærerhøyskolen her. Gjennom et tilfeldige møte med en akademiker på en konsert fikk jeg da tilbud om å snakke litt prosjektet mitt til en av hennes klasser. Jeg møtte henn på nytt i dag, og vi avtalte at jeg skulle gjøre dette mandag om en uke. Heh.. det kan bli interessant. Et antropologisk foredrag som vil bli gjort på oslodialekt og noen innslag av danske ord. Lærer/akademiker-Kai vil altså gjøre sin første forestilningni Grønland , og ikke i Norge. Livet er merkelig noen ganger.

Snakkes snarest!

PS. Feiret 17 mai med to nordmenn og en gjeng dansker! Bra feiring!

PS2. Heia Rybakk!