Klemmende Grønland

Da var det klart med en ny oppdatering fra det Helge Ingstad kalte for landet under polarstjernen. Jeg kan begynne med en episode jeg glemte å nevne fra selvstyrehelgen. Dette skjedde på konserten lørdag 20 juni. Jeg sto framme ved scenen og ante fred og ingen sannsynlig fare, da en grønlender ga meg en mildt sagt overraskende klem. Han sa noe på grønlandsk til meg, hvorpå jeg så meg nødt til å rope NORSK inn i øret på han. Dette skjønte han tydeligvis ikke, eller så hadde jeg uten å ane det sagt party on på grønlandsk, for han smilte et ekstremt stort smil og ga meg en ny klem. Hyggelig det. Etter at sangen var ferdig så han og kompisen på meg med noen mistenksomme blikk. Han hadde altså ikke skjønt at jeg var norsk. De sa derfor: Islandsk? Jeg svarte, som sant er, at jeg er norsk. Da fikk jeg noen nye mistenksomme blikk, som om jeg skulle vært en spion for den danske regjeringen eller noe. Etter noen sekunder hvor de utvekslet noen ord på grønlandsk stilte de meg et nytt spørsmål: Fuck Denmark? Jeg svarte fuck Denmark.. da sprakk ansiktene deres ut i et stort smil med et påfølgende jubelrop: YES! FUCK DeNMARK!! Da fikk jeg atter en gang en av de, nå velkjente, grønlandske klemmene. Denne var litt mer intens og hardere enn den første. Nuvel.. jeg fikk meg to nye venner.. for akkurat den kvelden i hvert fall.

Siden sist har jeg vært på en utstilling av en anerkjent grønlandsk kunstner. Hun har en utstilling av brev fra folk i Grønland, hvor de sier hva det nye selvstyret betyr for dem. En spesiell utstilling med andre ord. Om det er et kulturarrangement som tiltaler antropologen i Ulriksen Junior? Eh.. ja, det kan man trygt si. Der var også halve kultureliten her i byen og i Grønland. Det betyr at nesten alle mine grønlandske venner og informanter var der. Det ble med andre ord to timer med håndtrykk.. og enda mer klemming. Klemz, koz og nuzz! Så var det selvfølgelig også noen standerdhilsninger på folk man ikke kjenner så godt: "Hei! Hvordan går det? Så bra!... eh, jah.. såeh.. det er storm ute". Dokker fatte skissa. En pluss med å møte mindre bekjente bekjente, er at klemmingen er mindre intens. Mistforstå meg rett.. jeg er for klemming, men når man har klemmet 15 personer på 30 minutter, da begynner man å føle en viss motstand hva denne kroppslige hilsningen angår. Godt jeg ikke er fransk, for å si det slik.

Jepp! Men nå skal jeg kontakte folk jeg har lyst å snakke med til uke! Liten tid igjen.. vil gjøre mest mulig. Tvangstanker.. ja, men gode som sådan!

Snakkes snarest!