Oppdatering med likheter

Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe her. Det har ikke skjedd all verden siden valgfesten. Jeg har bare skrevet notater og sendt en del mailer til folk av ymse slag, så denne uken skal jeg forhåpentligvis snakke med to musikere, men av tidligere erfaringer vet jeg at muskere har en tendens til å vøre litt distre. Det er ikke alltid de møter opp til avtalt tid, for å si det slik. Den ene jeg skal snakke med er en rapper, så vi får se om han henger med noen bitches mens han innhalerer noe tjall eller om han tar seg tid til å snakke med en liten nordmann, som for øvrig har ALTFOR mange ideer i hodet for tia. Vi tar på den naive hatten og satser på at det går bra.

Jeg hadde forresten en prat med en amerikansk musiker som har bodd i 30 år (!). Han var veldig hyggelig. Han snakket veldig mye om den musikalske kvalliteten i henhold til det instrumentale. Det er veldig mange som synger her borte, men svært få som er profesjonelle når det kommer til intrumenter. Da er det som regel bare en gruppe amatører eller vennegjeng som spiller.. uansett hvem som spiller, proffe eller ei, så er det alltid mye liv der det skjer. Folk tar som regel helt av! Som bare er helt fantastisk å se på! Det er heller ingen som er sjenerte eller høytidelige. Hvis jeg står alene en plass for å se på en konsert, så kan dere banne på at jeg bare står alene i 10 minutter, så kommer det noen bort for å snakke med meg. Da er det som regel et hjertelig håndtrykk og en historie fra livene deres. Bra folk!

Jeg har noen ganger tenkt at det er likheter mellom den grønlandske og nordnorske mentaliteten.. ikke på alle punkt, men på noen. Som hjemme er de også her ganske, hva skal man si, rett fra levra. Hvis det er noe, så går de ikke rundt i grøten.. i hvert fall ikke de yngre. De sier de som regel rett ut. Noe jeg synes er helt greit. For da vet du hva som er galt og hva som er bra. Man slipper å gå rundt i stadig frykt for at noe er galt. Hvis det er noe, så får man i hvert fall høre det.
En annen likhet er åpenheten. Folk kommer bare på besøk. Det er ingen som ringer i forveien. Her dukker de bare opp, får en kopp kaffe, drikker den og går igjen.. fornøyde. Itte no knussel med andre ord. De er, som nevnt, også åpne om seg selv. De forteller alt om seg, selv om de bare har hilst på deg en eneste gang. Det er ikke alltid det handler om hva de har spist til forkost. Nei, her snakker vi deep shit! Det er livshistorier folkens.. men men, det er alltid hyggelig å dele livshistorier noen ganger. Man får innsyn til det grønlandske univers på den måte. Slike episoder begynner og ender alltid med et smil. Her har vi en annen likhet. Det er mye latter her. Uansett! Folk kan være fattige, slitne eller hva det måtte være, men de har alltid et smil på lur... og nå skal jeg være lur, for jeg må skrive flere notater.

Kos dere i gamlelandet!

Snakkes snarest!