Flokker

Først og fremst: takk for alle bursdagsgratulasjoner. De lyste opp en dag som ellers var preget av regn og vind med storm i kastene. Oi! Der var jeg både dyp og sentimantal på samme tid. Dte var ikke meningen. Dagen var fin den.. og ble toppen av danske pølsesnabber, eller hva de nå kalles. Pølser bakt inn i brød i hvert fall.

Uansett, jeg feiret dagen med å gjøre et intervju med en multikunstner. Vi drakk kaffe og snakket om kunst, identitet, språk og slike sexy ting. Identitet og kunst.. it´s like totally hot man! Nerd? You bet I am!
Nuvel, mens vi satt der, hørte jeg til min store overraskelse en gruppe nordmenn. De bare var der. Plutselig! Skjønner ikke hver de kom fra. Jeg fant senere ut at de var i Grønland for å delta på noen orienteringsløp. Er dere like forvirret som meg? Da har de løpt mellom isflak og ugress.. ikke så mye å orientere seg igjennom. Jaja, smak og behag. Hun jeg snakket med har for øvrig laget en statue som heter Seler i flokk. Den står på den nye selvstyreplassen her i byen. Mens vi snakket kunne jeg ikke la være å le litt for meg selv, for rett ved siden av oss satt det jaggu nordmenn i flokk. Tørr humor? Don´t hate me because I have humor!

Hun jeg intervjuet har opplevd noen drøye ting i sin barndom.. ting som er knyttet til den vreden mot det danske, som virkelig hadde noe av sitt høydepunkt på 70-tallet. Hva hun sa kan jeg selvfølgelig ikke gjengi her. Så jeg bare legger ut denne cliffhangeren, som det heter på TV-språket, og lar det bli med det.

Jeg skal tydeligvis figurere i en slags dokumentarfilm som noen lager her. Det er bare på amatørbasis riktignok. Dum som jeg er, så sa jeg ja til å være med. Den handler om utenlandske folk som har oppholdt seg i Nuuk. De skal filme meg mens jeg skriver! Jeez! Så spennendeeee!! Man kan ikke alltid si at antropologisk arbeid er en eske full av sinnsykt overraskelser. Det er mye skriving... men hvis det er det de vil ha, så skal de får det også.

Jeg har også hatt et nytt intervju i dag, og burde egentlig vært hjemme å skrevet på det, istedenfor å sitte blant masse svette og høylytte ungdommer for å oppdatere bloggen min. Hun jeg snakket med i dag, når du ringte Cato (og jeg hadde faktisk lite batteri), er vel den mest profilerte kunstneren her. Hun har veeeldig klare meninger om identitet og språk. En fantastisk informasjonskilde.,, pluss en kilde til kaffe og kake. Tenker jeg matpragmatisk når jeg velger ut intervjupersoner? Hellz yezz!

Vel, jeg MÅ dra for å skrive nå.

Vi snakkes snarest!