Det er vel kanskje verdt å nevne at jeg på søndag møtte en dansk antropolog på hans kontor på Hjemmestyret. Tilfeldigheten ville det slik at en av mine informanters far er en antropolog, som har bodd her i over 30 år. Det er ikke et ubetydelig antall år. Dette impliserer, for å bruke det ordet, at han vet en god del om det har skjedd og som skjer her på polarøya. Uansett, han holdt et to timers langt foredrag for meg om mental dekolonialisering.. med powerpint og hele pakka. Som dere sikkert allerede har skjønt, så var mye av denne forelesningen tett knyttet opp mot det jeg holder på med her. Det ga meg flere ideer (som om jeg trenger flere), ideer som faktisk så langt kan se ut til å inneha en sentral del i den kommende analysen som ettersigende må gjøres i løpet av det neste året. Fru Fortuna har plutselig blitt min lille trell. Ingenting er bedre enn det, men det burde jeg kanskje ikke sagt. Da har ting en tendens til å endre seg.

Jeg må også si at han i aller høyeste grad er en mannlig versjon av Jorun, for dere som vet hvem det er. Han lo og smilte av absolutt alt. Han sprudlet gjennom hele foredraget. I tillegg fortalte jeg han om mine ideer, og som en typisk antropolog var han ekstreeeeemt interessert i slike ting som alle andre ikke bryr seg katta om. Jeg siterer: Å hold nå opp hvor det er interessant (med påfølgende høy og rungende latter)!

Vel, jeg glemte å nevne dette i det forrige innlegget. Nå skal jeg trene, så lese om tradisjonell grønlandsk musikk og deretter skrive ned noen spørsmål til morgendagens intervju. Hopp!

Snakkes snarest!