Jeg er halvt norsk!

Ok. I går.. en ekstrem tilfeldighet.. nok et eksempel på at klisjeen om at verden er liten faktisk stemmer. Jeg var først på en ha-det-bra-fest hos en fransk venn. Det var et lystig lag hvor man satt leende omhyllet i sigarrøyk. Jeg havnet ved siden av en grønlender som hadde bodd noen ungdomsår i Kiruna, av alle plasser. Han hadde også jobbet på Hurtigruten. Stålsett dere, men dette er IKKE tilfeldigheten. Jeg bare tar i bruk dramaturgiske grep, som det så fint heter, og bygger opp spenningen helt til vi når innleggets ekstreme høydepunkt. Egentlig, når jeg tenker etter, så er det ikke så spennende, men jeg kan alltids gjøre det spennende. Uansett, jeg satt ved siden av en grønlender som snakket svensk til meg, som i seg selv var en merkelig situasjon. Rundt oss satt det dansker, grønlendere og franskmenn. Det var et etniske og språklig sammensurium, men et hyggelig sammensuruim som såden.

Etter et par timer med prat preget med språklige misforståelser (for tru meg, norsk, dansk og høy musikk er ikke en bra kombinasjon) ble jeg, swosh, løftet opp av en franskmann. Han plasserte meg på skuldren sin og løp ut av huset. Jeg trur naboene satt både kaffen og kaffens lille tilbehør i halsen av dette merkelige synet. Jaja, morsomt var det uansett.

Etter en liten stund dro jeg og en jeg bor med på Godthaab Bryghus. Her gåd vi bort til en av barene, for han kjenner de som jobber der. Han hilser, jeg hilser, alle hilser. Dere skjønner tegningen. Så spør den ene av dem hvor jeg kommer fra. Jeg svarer som sant er at jeg kommer fra Norge. Da sprekker ansiktet henne opp i et stort smil. "Jeg er halvt norsk!" Jeg har møtt flere nordmenn her, så jeg styrte min begeistring i dette øyeblikket. Jeg fikk fra et smil som beskjedent sa "Så fint". Regelen i dette spillet er at jeg må spørre hvem som er norsk og hvor denne kommer fra. Nå kommer den ekstreme tilfeldigheten, som egentlig ikke er så ekstrem. For det var ikke slik at jeg var i slekt med henne eller noe. Det viste seg at faren hennes kom fra Tromsø. Jeg måtte da ytre en en liten hvit løgn og si at jeg også kom fra Tromsø. Som dere vet, stemmer ikke dette, men det er ganske nærme. Dette førte da til at hennes allede smilsprekkede ansikt ble enda større.. om det i det hele tatt var mulig. Dette skulle hun vitterlig videreføre til sin far. Av en eller annen grunn føler jeg at jeg gjorde dagen hennes. Vel, jeg lever for å spre glede til det grønlandske samfunnet!
Han jeg var sammen med har for øvrig også en norsk far. Så der sto vi da. Tre nordmenn.. som vi på et eller annet vis alle var. Det endte med at vi skålte for våre norske aner. Hurra! Her skal jeg liksom dra på feltarbeid for å møte grønlendere.. så ender jeg opp med folk som har norske fedre og hva værre er. Hmf! Men hyggelige folk da.

Jaja.. det var alt. Neste uke har jeg 2 eller 3 intervjuer, samt konsert på torsdag, fredag, mange konserter på lørdag og nasjonaldag, selvstyre og konserter på søndag. Let´s get ready to rumble lizm!

Snakkes snarest!